P-piller til glede og bekymring

Emner: 
bivirkninger
p-piller
ungdomshelse
Denne artikkelen ble skrevet for bloggen Tidsskriftet publiserte i tidsrommet 2010-2014. Der presenterte vi frittstående kommentarer.
Foto: Fuse/Thinkstock Foto: Fuse/Thinkstock

Det bør være enkel tilgang på prevensjon, men det må ikke gå på bekostning av trygg forskrivning og informasjon til fastlegen. For noen dager siden gikk den 22 år gamle høyrepolitikeren i Trondheim, Mari Holm Lønseth, ut og fortalte at hun hadde fått blodpropp, antakelig på grunn av p-pillebruk. Hun tok opp temaet p-pilleutskrivning  i bystyret, og forlangte at alle som har lov til å skrive ut disse må inneha den nødvendige kompetansen. Bakgrunnen er at det er klare retningslinjer for hvilke typer p-piller som anbefales ut fra blodpropprisiko. Samtidig skrives  det fortsatt ut mye av p-pillene med forhøyet risiko. Dette har ført til en viss debatt omkring utskrivning a p-piller, og det syns jeg er veldig bra. I dag kan leger, samt helsesøstre og jordmødre ansatt ved helsestasjonene skrive ut p-piller. Dette gjør det enklere for unge jenter å skaffe seg prevensjon, og det er bra. Det er også en ordning hvor staten dekker omlag 100 kroner for tre måneders bruk. Dette dekker de billigste typene, og hun kan eventuelt betale mellomlegget selv.

Enkel tilgang til trygg prevensjon

Jeg syns det er veldig bra at unge kvinner får en enkel tilgang til prevensjon. Det kan hindre uønskede svangerskap, og for enkelte jenter får de en bedre hverdag med mindre menssmerter og -plager. Det er oftest enklere å få tak i en helsesøster enn å bestille time hos legen sin, selv om ungdom faktisk bruker fastlegen sin mye mer enn mange tror, og det er gledelig! Helsesøster er også gratis, mens ungdom over 16 må betale for å komme til oss. Og for å kommentere politikerens bekymring, så håper og tror jeg de fleste av både leger og helsesøstre er oppdatert på dette som angår hvilke p-piller man bør foreskrive. Iallfall nå som det har vært mye fokus på dette, og skrevet mye om det.

Forskjell i bivirkninger

Det er noen få typer som har en klart redusert risiko i forhold til andre, og det er Microgynon,  Loette og Oralcon. Disse er såkalte kombinasjonspiller som inneholder gestagenet Levonogestrel. I tillegg anbefales minipillen Cerazette. En oversikt fra Statens Legemiddelverk viser at det har vært skrevet ut veldig mye Mercilon. Særlig på helsestasjonene har dette blitt skrevet ut i langt større grad enn hos legene. Mercilon er en p-pille med gestagenet Desogestrel, og den er billig, slik at jentene har fått den gratis. Les også: P-piller med både østrogen og progestogen gir høyere risiko for blodpropp enn tidligere antatt. Legemiddelverket gir nå råd om at leger velger p-piller med lavest mulig risiko.  Problemet er at er som bruker Mercilon har en større risiko for blodpropp enn ved de andre nevnt ovenfor. Jentene ønsker en p-pille som er gratis eller billigst mulig, og de fleste foretrekker 28-pakning i stedet for 21, for å slippe å huske å begynne på nytt brett, Dette gjør at Microgynon kanskje har vært mindre populær å skrive ut, selv om den er anbefalt og også gratis for kvinnen. Og så er jentene opptatt av kviser, vekt og andre bivirkninger selvsagt. Her er det marginale, men gjerne individuelle forskjeller.

Fastlegen må få informasjon

Det jeg syns er et problem er at vi fastleger ikke har noen informasjon eller tilgang til opplysninger om at disse jentene faktisk får på p-piller! Får de p-pillene på  helsestasjonen er det altså ingen informasjonsflyt til hennes journal, som jo er hos fastlegen. Dette er et punkt som faktisk frustrerer og bekymrer meg nokså jevnlig, og jeg opplever det som en misforstått “taushetsplikt” når vi som faktisk er fastleger, og skal prøve å ha en god oversikt over pasientenes helse, medisinbruk mm, ikke aner om de står på p-piller om de kommer til oss med tungpust eller smerter i et ben! Jeg forstår at noe av poenget med helsesøster er at ungdommene har et lavterskeltilbud, der de kan komme med alt mulig de tenker på eller bekymrer seg for. Dersom det skal være en automatisk rapportering om alt dette til fastlegen, forstår jeg at det kan virke mot sin hensikt, og det er viktig at dette forblir en slik arena. Men det må ikke overdrives heller, og jeg tror de aller fleste ungdommer syns det er greit at fastlegene får informasjon om relevante ting, så lenge de blir godt informert om at dette er 100% taushetsbelagt, og ikke kommer videre verken til mor (som gjerne er pasient hos oss) eller til noen andre, men at det faktisk er viktig for helsen deres. Ungdommene bruker fastlegen mer enn mange tror. En av fordelene med at vi leger skriver ut prevensjonen er at vi ofte er lege til mor også, da barna automatisk har samme lege som mor. I mange tilfeller kjenner vi da til evt kroniske sykdommer eller arvelig belastning når det gjelder risikofaktorer som bl.a. hjertesykdom. Ungdommene selv har gjerne ikke peiling om morfar døde av hjerteinfarkt eller om noen i nærmeste slekt har medfødt genetisk økt risiko for blodpropp.

Ikke slutt med p-pillen, selv om det er slutt med kjæresten

Et viktig poeng når det gjelder p-pille bruk, som ofte ikke kommer frem, er et poeng som kanskje kan kobles med den høye og dystre abortstatistikken hos kvinner mellom 20-25. Det er at mange jenter kutter ut p-pillene når de blir studenter, og ikke har fast partner. De syns gjerne det er tull og overdrevent å gå og spise pillene når de ikke “trenger” dem. Men saken er at one-nightstands og tilfeldige forhold er veldig vanlig, og med den elendige bruken av kondom her til lands, blir det en del uønskede svangerskap-og aborter ut av dette. Derfor så kan det være en god idè og fortsette med-pillene selv om et lengre forhold tok slutt. Det er størst risiko for blodpropp når man starter på p-piller, og det første halve året etterpå. Derfor er det ikke heldig å starte, slutte og starte igjen for mange ganger. Så hvis man ikke sliter med for mye bivirkninger, så kan man kanskje like gjerne fortsette med pillene.

Samarbeid for best mulig prevensjon

I underkant av 20 000 jenter mellom 16-19 år får utskrevet p-piller for første gang årlig. Det er mange! Da er det viktig at de får en god oppfølging og informasjon om både bruk, virkninger og bivirkinger. De aller fleste av oss som jobber med disse jentene gjør en god jobb, men det er stadig noe å lære og forbedre. Jeg syns det er fint at det finnes et slikt lavterskeltilbud. Det er fine og gledelige abortstatistikker hos jenter i denne aldersgruppen mellom 16-19 år, og det er tydelig at de tar ansvar når de har sin seksuelle debut. Men det er veldig viktig at vi samarbeider og samhandler rundt disse jentene, så de får den opfølgingen de trenger! Jeg er også en forkjemper for at myndighetene prioriterer å gi alle gratis legehjelp til de blir 20 år. Da vil den såkalte “terskelen” til å gå til legen bli lavere, og det kan fremme en bedre kontinuitet for ungdommene.

Kommentarer

(0)
Denne artikkelen ble publisert for mer enn 12 måneder siden, og vi har derfor stengt for nye kommentarer.