Fødte i skjul - gjemte babyen i kommoden

- Sakene gir et til dels rystende innblikk i følgene av den vanskelige livssituasjonen for ugifte mødre og deres barn, sier patolog, overlege og førsteamanuensis G. Cecilie Alfsen. Sammen med sykepleier Lotte Hernæs har hun skrevet artikkelen Døde spedbarn og ugifte kvinner – fra rettsmedisinske erlæringer 1910-12, der de har gjort et dypdykk i arkivene til Den rettsmedisinske kommisjon.

Av 791 «forretninger» gjaldt 22 % barn, nyfødte eller mor. I tillegg gjorde forfatterne en rekke andre interessante funn

• Obduksjoner av nyfødte og barn utgjorde hele 36 % av alle rettslige likundersøkelser 
• 95 tilfeller vedrørte nyfødte med spørsmål om dødfødsel eller drap
• De aller fleste ble vurdert som fullbårne og levedyktige, og de fleste ble funnet skjult
• Vanligste skjulested innomus var under seng, i kommode eller koffert på morens rom
• Å kaste den nyfødte i sjø eller elv var vanligste måte å bli kvitt barnet på utomhus
• De fleste var ugift, og ble omtalt som «pige», «tjenestepige», «sypige» eller «enke».

Abort og hemmelighold krevde etterforskning

Prevensjonsmidler var vanskelig tilgjengelige, og abort var forbudt – med mindre det ble utført av lege for å redde mors liv.  Å føde et «uekte barn» førte som regel til sosial utstøting og tap av inntektsgivende stilling for den ugifte kvinnen, som derfor ofte vanlgte å skjule sitt svangerskap og føde i hemmelighet.

Funn av døde fostre og spedbarn, eller mistanke om at en kvinne hadde abortert et svangerskap eller født i dølgsmål, krevde etterforskning. Dokumentene fra Den rettsmedisinske kommisjon gir derfor et godt innblikk i denne mørke delen av Norgeshistorien.

- Fødekvinnen måtte utspørres og undersøkes.  Ikke om omstendighetene rundt befruktningen, men om tidspunkt for siste menstruasjon og om forholdene rundt fødselen. Man får derfor ikke vite om graviditeten skyldtes frivillig samleie, voldtekt, incest eller prostitusjon. Barnefaren blir sjelden nevnt. Den kliniske undersøkelsen innebar kontroll av brystene, buken og de ytre og indre kjønnsorganene, forteller Alfsen.

I flere abortsaker ble jordmødre nevnt som aktører, mens lege ble anklaget i bare én sak. Legen ble beskrevet som henfallen til alkohol, grublerier og kokain, men praktiserte på hjemstedet i ennå flere år.

Historien er også nåtiden

Selv om dette er historie nå, så påpeker Alfsen at denne historien er viktig av flere årsaker. Både som en påminnelse, men også til å gi innsikt i verden i dag.

- Erklæringene gir en nyttig påminnelse om verdien av kvinners tilkjempede rettigheter i Norge. Kvinner i store deler av verden nektes imidlertid fortsatt tilgang til prevensjon, og gravidtet og fødsler tar livet av rundt 800 kvinner hver eneste dag. Hvert år dør rundt 50 000 unge kvinner av illegale aborter. Historiene fra Norge for 100 år siden er dessverre fortsatt virkelighet for altfor mange kvinner i verden, sier hun.

«Lungeprøven»

Alfsen og Hernæs har sammen med Christian Lycke Ellingsen også skrevet artikkelen «Barnet har levet og aandet» - sakkyndighet ved døde nyfødte 1910-12. Her beskrives lungeprøven som ble brukt for å bestemme og barnet hadde vært i live da det ble født.

I korte trekk går det prinsippet ut på at dersom et nyfødt barn har pustet, så vil lungeevet ved obduksjon være luftfylt og flyte i vann. Synker lungene var barnet dødfødt. Vurderingen ble brukt selv ved langtkommen forråtnelse.

- En følge av de sakkyndiges uttalelser var at kvinner ble fengslet for drap. Det er grunn til å tro at mange av disse kan ha blitt uskyldig dømt, sier Alfsen.