Skittent spill rundt innføring av karakterer

Christoffer Smith Om forfatteren

Kommentarer

(6)
Denne artikkelen ble publisert for mer enn 12 måneder siden, og vi har derfor stengt for nye kommentarer.
Frode Vartdal
Om forfatteren

I september 2013 vedtok Det medisinske fakultet i Oslo ein ny, revidert studieplan for medisinstudiet, og fakultetsstyret vedtok med sju mot to stemmer at karaktersystemet for det reviderte studiet skal ha graderte karakterar, med høve til å bruke bestått/ikkje bestått i enkelte emner (1). I artikkelen "Skittent spill rundt innføring av karakterer", som er publisert i Tidsskriftet, kjem medisinstudent Christoffer Smith med ei rekkje påstandar om prosessen fram til vedtaket. Han hevdar mellom anna at Det medisinske fakultet har brote § 4-4 i universitets- og høgskulelova om studentrepresentasjon, noko som ikkje er korrekt ifølgje juridisk ekspertise ved vårt universitet.

Reglane i lova gjeld vedtaksorgan. Realiteten er at fakultetsstyret som er fakultetet sitt øvste vedtaksorgan, har ein studentrepresentasjonen på over 20% (to av ni medlemar er studentar). Fakultetetstyret oppnemnde ei styringsgruppe for revisjonsprosjektet, og i denne gruppa har studentrepresentasjonen vore på 20% (ein av fem medlemar). Då gruppa blei utvida, blei det oppnemnd ein ekstra student, slik at studentrepresentasjonen blei 25%.

I ein tidleg fase av arbeidet med revisjonen blei det sett ned ei arbeidsgruppe, og det blei sidan sett ned ei prosjektgruppe. Desse gruppene har ikkje hatt status som vedtaksorgan, men hadde i oppdrag å utrede og kome med forslag til løysingar. Då gruppene blei sett ned, blei det lagt vekt å sikre brei representasjon frå lærarstaben. Involvering og dialog med studentene har vi søkt å ta ivare på ei rekkje måtar i dette arbeidet. Eg er derfor heilt trygg på at vi i denne prosessen har gått fram på ein måte som har vore fullt ut i samsvar med lova og god forvaltningsskikk.

FrodeVartdal

frode.vartdal@medisin.uio.no

Frode Vartdal (f. 1949) er dekan ved Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo, frå januar 2011 og er professor i immunologi frå 1990

Jan Frich
Om forfatteren

I artikkelen "Skittent spill rundt innføring av karakterer", som er publisert i Tidsskriftet (1), kritiserer medisinstudent Christoffer Smith prosessen frem til vedtaket om å innføre graderte karakterer i det reviderte medisinstudiet i Oslo (2). Han hevder bl.a. at Det medisinske fakultet har brutt universitets- og høyskoleloven, noe jeg mener han tar feil i. Jeg synes det er nødvendig å korrigere bildet Smith tegner av prosessen. Jeg var prosjektleder i perioden fra januar og frem til august 2013 og ledet en prosjektgruppe som var oppnevnt av styringsgruppen for prosjektet, og spørsmålet om karaktersystem var ett av flere viktige områder vi arbeidet med.

I løpet av 2013 arrangert prosjektgruppen ni allmøter om revisjonen, og studenter deltok og formidlet sine synspunkter på flere av disse møtene. Prosjektgruppen arrangerte i april 2013 et dagsseminar med over hundre deltakere, inkludert fakultets ledelse, hvor studentrepresentanter fra alle kull var invitert. En studentrepresentant fikk i en egen programpost legge frem studentenes perspektiv, og studentenes syn på karaktersystemet ble gjort rede for. Min opplevelse er at begge studentene i prosjektgruppen var aktive og effektive formidlere av studentenes interesser og synspunkter gjennom hele prosessen. Jeg hadde som prosjektleder møter med representanter fra Medisinsk fagutvalg, det demokratisk valgte organet for medisinstudentene i Oslo, i januar og i mai 2013. Vi fikk en rekke innspill på e-post, og jeg har lyttet til og hatt møter med alle studenter som har hatt ønske om å formidle sine synspunkter.

Helt fra starten av prosessen har jeg opplevd et stort og positivt engasjement rundt revisjonen av studiet, og særlig når det gjaldt spørsmålet om karaktersystem. Det har hele tiden vært full åpenhet om at det rådet ulike syn om graderte karakterer. Prosjektgruppen valgte å formulere fire ulike løsningsforslag som vi mente dekket bredden i synspunktene som var fremkommet i dialogen med ansatte og studenter (3). Fordeler og ulemper ble belyst, og i tråd med vanlig praksis innen offentlig utredning valgte vi å synliggjøre uenigheten i prosjektgruppen overfor beslutningsorganet. Et flertall og et mindretall ga sin tilrådning om to ulike løsninger på spørsmålet karaktersystem (3). Studentene har vært involvert og har hatt innflytelse på utformingen av løsningsforslagene og deres synspunkter og argumenter er hørt. Det er et bare å konstatere at det i denne saken forelå en reell studiepolitisk uenighet, og at et flertall i fakultetsstyret vedtok et annet alternativ enn hva mange studenter ønsket.

Jan Frich

jan.frich@medisin.uio.no

Jan Frich (f. 1970) var prosjektleder for revisjonen av medisinstudiet ved Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo, fra januar og frem til august 2013, og er i studieåret 2013/14 Harkness fellow og gjesteprofessor ved Yale University.

Litteratur

1. Smith C. Skittent spill rundt innføring av karakterer. Tidsskr Nor Legeforen 2013; doi: 10.4045/tidsskr.13.1279 (28.10.2013)

2. Oslo 2014 - revisjon av profesjonsstudiet i medisin: http://www.med.uio.no/om/prosjekter/oslo-2014/ (28.10.2013)

2. Oslo 2014: studieplan for profesjonsstudiet i medisin. http://www.med.uio.no/om/prosjekter/oslo-2014/dokumenter/oslo2014-revidert-studieplan-medisin-uio-2013-09-17.pdf (28.10.2013)

Christoffer Smith
Om forfatteren

Frode Vartdal og Jan Frich forsøker å svare på noe av kritikken jeg presenterer i min kommentar i Tidsskriftet. Jeg merker meg at Vartdal kun kommenterer spørsmålet om lovbrudd, og lar kritikken om ledelsens holdninger til studenter være ubesvart. Dessverre har selvkritikk lenge vært sjelden vare fra ledelsen ved medisinsk fakultet.

Det er et juridisk vurderingsspørsmål hvorvidt arbeids-, prosjekt- og styringsgruppene for revisjonen har hatt beslutningsmyndighet eller ikke - og om fakultetet dermed har brutt loven på grunn av for liten studentrepresentasjon. Uavhengige juridiske eksperter på forvaltningsrett, også i departementene, har arbeidet med saken på studentenes vegne og mener i motsetning til universitetet egne jurister at det har forekommet lovbrudd.

Vartdal nevner selv styringsgruppen som et organ med beslutningsmyndighet og tilstrekkelig studentrepresentasjon. I følge møtereferater har det vært avholdt fire møter i styringsgruppen (1). Første møte fant sted i januar 2013 og gruppen bestod av fem personer, derav kun én student. I mars 2013 ble gruppen utvidet med ytterligere to representanter fra universitetssykehusene. Under de to neste møtene, begge i mai 2013, var derfor kun ett av syv medlemmer student. Først i det fjerde møtet i august 2013 utnevnte man en ekstra studentrepresentant. Det tok altså ledelsen mer enn fem måneder å oppnevne den siste studenten og det skjedde mindre enn én måned før det endelige vedtaket om karakterer ble fattet. I mellomtiden hadde halvparten av møtene foregått med mindre enn 20 % studentrepresentasjon. Her er det unødvendig med juridisk ekspertise for å forstå at fakultetet har brutt loven.

Vartdal gjør et nummer av at fakultetsstyret vedtok nytt karaktersystem med syv mot to stemmer, mens jeg skriver i min kommentar at studentene tapte med fem mot fire stemmer. Ser man på kilden jeg oppgir (2) er referatene fra både det avgjørende og det påfølgende fakultetsstyremøtet blitt endret siden sist. Det er et faktum at det ble stemt over flere forslag, og at studentene fikk støtte fra flere styremedlemmer i stemmegivningen (3), men dette er i dag fjernet fra referatene. Redigeringene er gjort den 29.10.2013, sammenfallende med datoene for innleggene til Vartdal og Frich. De siste dagene har det nemlig foregått en omfattende redigering på medisinsk fakultets nettsider av dokumentasjon som omhandler revisjonen og karaktersaken. Jeg undres på årsaken til at man plutselig har fått et behov for å korrigere bildet av hva som har foregått på fakultetet?

En siste presisering er også på sin plass når Frich skriver at det har blitt arrangert ni allmøter om revisjonen. Faktum er at det er snakk om seks informasjonsmøter om revisjonsarbeidet, avhold i samme tidsrom, på ulike institutter. Videre fulgte tre møter i forbindelse med høringsforslaget, også avhold i samme tidsrom, på ulike sykehus. I praksis to møter totalt. Ordvalget «allmøte» er også interessant: På den siste møterunden var 18 høringsinstanser invitert - én av disse var en studentorganisasjon (4).

Litteratur

(1) Referater fra styringsgruppa. http://www.med.uio.no/om/prosjekter/oslo-2014/referater-styringsgruppa/ (01.11.13)

(2) Protokoll fra fakultetsstyremøte 17.09.13. Sak 52/13, Oslo 2014: Godkjenning av revidert, overordnet studieplan for profesjonsstudiet i medisin. www.med.uio.no/om/organisasjon/styret/moter/2013/09-17/protokoll-fakstyre-med-2013-09-17.html (01.11.13)

(3) Trovik SO. Studentene ble overkjørt. Universitas 18.09.13. http://universitas.no/nyhet/58654/studentene-ble-overkjort (01.11.13)

(4) Oslo 2014: Høringssvar - Rammeplan. http://www.med.uio.no/om/prosjekter/oslo-2014/bakgrunnsdokumenter/hoeringssvar-studieplan-oslo-2014.pdf (01.11.13)

Bjørn Hol
Om forfatteren

Jeg viser til debattinnlegg av 2.11.13, skrevet av Christoffer Smith. I nevnte innlegg beskriver Smith en sammenheng mellom administrativ redigering av nettsidene for Det medisinske fakultets styre og svar gitt av dekan Frode Vartdal i dette forumet.

Jeg ser at Smith kobler disse parallelle hendelsene. Den sammenhengen som antydes eksisterer imidlertid ikke. Jeg vil nedenfor redegjøre for arbeidet med protokollen fra styremøtet.

For det første er det vanligvis slik at det legges frem et forslag til vedtak som sendes ut med sakspapirene. I den foreløpige protokollen etter møtet gjengis selve vedtaket fattet i møtet, protokollen behandles og vedtas i det påfølgende møtet. Oppsummert får vi derfor følgende prosess:

10.9.2013 Utsendelse av sakspapirer til styremøte 17.9.13, med vedtaksforslag

17.9.2013 Møtet avholdt, vedtak fattet

19.9.2013 Foreløpig protokoll sendt ut med sakspapirer til neste styremøte

26.9.2013 Styremøte avholdt, protokoll behandlet. Styret fattet følgende vedtak: «Protokoll fra 17.9.13 skal reformuleres med fullstendig vedtak. Protokollen ble godkjent.»

29.10.2013 Ny utsendelse av sakspapirer til styremøte 5.11.13, med protokoll fra møtet 26.9.13 som også inneholdt endringsvedtaket gjengitt ovenfor til protokoll fra styremøte 17.9.13. Vedtaksformuleringen fra 17.9.13 ble endret på fakultetets nettsider, i samsvar med styrevedtaket fra 26.9.13.

5.11.2013 Styremøte avholdt. Protokoll fra 26.9.13, herunder inkludert endringsvedtak til protokoll fra 17.9.13, godkjent.

I den foreløpige protokollen fra møtet 17.9.13 ble det endelige vedtaket delt opp i mange trinn: Godkjenning av punktene 1, 4, 5 og 6, godkjenning av endringsforslag til punkt 2, avslag på endringsforslag til punkt 3 samt endelig vedtak på nytt forslag til punkt 3, se formulering fra foreløpig protokoll:

Fakultetsledelsen trakk sitt pkt. 3 i opprinnelig forslag til vedtak. Fakultetsstyret vedtok enstemmig punktene 1, 4, 5 og 6 nedenfor:

1. Fakultetsstyret godkjenner forslag til implementeringsplan for Oslo 2014

2. Fakultetsstyret delegerer oppgaven med å gjennomgå og godkjenne modulplanene, og derved også det faglige innholdet i revidert studieplan, til programrådet.

3. Fakultetsstyret vedtar å innføre en gradert karakterskala (A-F), men kun fra og med de studentkull som tas opp på studiet fra høsten 2014. Det åpnes for at man også i ny ordning kan bruke bestått/ikke-bestått for enkelte emner.

Fakultetsstyret gir dekan fullmakt til å beslutte løsninger og eventuelt fremme sak for Universitetsstyret i forbindelse med implementeringen av bokstavkarakterer i studiet. Fakultetsstyret holdes orientert om utviklingen og beslutninger som fattes.

4. Fakultetsstyret går inn for innføring av systematisk opplæring i kliniske, praktiske ferdigheter som en del av revidert studieplan

5. Fakultetsstyret ønsker seg en utredning av mentorordning med sikte på at den etableres som en del av revidert studieplan

6. For øvrig godkjennes studieplandokumentet som det er fremlagt

Representanten Tor Berge fremmet følgende endringsforslag til pkt. 2. Forslaget ble enstemmig vedtatt:

Fakultetsstyret delegerer oppgaven med å gjennomgå og godkjenne modulplanene, og derved også det faglige innholdet i revidert studieplan, til dekan.

Representanten Nina Vøllestad fremmet følgende motforslag til pkt. 3, som falt med 5 (Vartdal, Nebb, Wesenberg, Berge, Strand) mot 4 stemmer (Vøllestad, Olsen, Kravik, Brox Skranes):

Fakultetsstyret vedtar å utsette spørsmålet om å innføre en gradert karakterskala (A-F). Fakultetsstyret ber om at det igangsettes et arbeid for å utrede et bedre beslutningsgrunnlag for å vurdere om dagens ordning skal erstattes av graderte karakterer.

Som erstatning for opprinnelig pkt. 3 fremmet fakultetsledelsen følgende forslag, som ble vedtatt med 7 (Vartdal, Nebb, Vøllestad, Wesenberg, Olsen, Berge, Strand) mot 2 stemmer (Kravik, Brox Skranes):

Fakultetsstyret vedtar å innføre en gradert karakterskala (A-F). Denne skal implementeres etter at det er gjennomført en kvalitetssikring av eksamensformer og en utredning av hvilke emner som skal evalueres med bruk av bokstavkarakterer. Implementeringen skal skje senest i 2017. Det åpnes for at man også i ny ordning kan bruke bestått/ikke-bestått for enkelte emner.

Fakultetsstyret gir dekan fullmakt til å beslutte løsninger og eventuelt fremme sak for Universitetsstyret i forbindelse med implementeringen av bokstavkarakterer i studiet. Fakultetsstyret holdes orientert om utviklingen og beslutninger som fattes.

Fakultetsstyret godkjente i sitt møte 26.9.13 ikke denne måten å formulere vedtaket på, kfr ovenfor. Da vedtaket ble omformulert, ble de ulike skrittene frem til endelig vedtak fjernet og kun det endelige vedtaket gjenstod.

Det er ulike hensyn som skal ivaretas når man fører protokoll. Det er naturligvis viktig at man i ettertid kan se hva som faktisk ble vedtatt i styremøtet. Et annet hensyn er at protokollen viser hvordan stemmegivningen foregikk i styret. Dette siste hensynet var vektlagt i administrasjonens opprinnelige forslag til protokoll, men i møtet ønsket styret at vedtaket skulle forenkles og derfor tydeligere gi uttrykk for det som ble endelig vedtatt. Vanligvis pleier vi å kombinere disse to hensynene ved i en innledning å kommentere hvilke forslag som ble tatt opp til avstemning, med resultat av hver avstemning, og med gjengivelsen av det endelige vedtaket slik det etter eventuelle ulike avstemninger har blitt.

For å kombinere de ulike hensyn er nå både vedtaksforslagene med stemmegivning samt det endelige fullstendige vedtaket gjengitt på våre nettsider:

http://www.med.uio.no/om/organisasjon/styret/moter/2013/09-17/protokoll-fakstyre-med-2013-09-17.html

Bjørn Hol, fakultetsdirektør

Jan Frich
Om forfatteren

I et tilsvar til Christoffer Smiths kommentarartikkel om prosessen med å revidere medisinstudiet i Oslo (1) skrev jeg: "I løpet av 2013 arrangerte prosjektgruppen ni allmøter om revisjonen" (2). Smith hevder i et tilsvar at det i praksis var snakk om kun to møter: "Faktum er at det er snakk om seks informasjonsmøter om revisjonsarbeidet, avholdt i samme tidsrom, på ulike institutter. Videre fulgte tre møter i forbindelse med høringsforslaget, også avhold i samme tidsrom, på ulike sykehus. I praksis to møter totalt." (3).

De ni møtene det er snakk om ble ledet av meg og ble holdt på ulike datoer våren 2013, som følger: 8. januar, 14. januar, 17. januar, 22. januar, 29. januar, 13. februar, 3. juni, 4. juni, 5. juni. Møtene varte om lag en og en halv time, de inneholdt alle en orientering om arbeidet med revisjonen av studiet og det var satt av rikelig med tid til spørsmål, innspill og diskusjon. Studenter deltok på flere av disse møtene, og ett av møtene var et eget allmøte for studentene. Tok vi med oss noe fra disse møtene?

Det kan være nyttig å vite at det tidlig i prosessen ble diskutert om man skulle innføre bokstavkarakterer på alle eksamener fra en gitt dato, også for studenter som var tatt opp i den nåværende studieplanen. Prosjektgruppen var kjent med spørreundersøkelsen fra høsten 2012 som viste at et flertall av studentene var mot innføring av bokstavkarakterer. Flertallet i prosjektgruppen valgte, på bakgrunn av innspillene som kom, å foreslå en løsning som sikret at ingen studenter som hadde søkt seg til et studium med bestått/ikke bestått skulle bli påtvunget bokstavkarakterer. Flertallet i prosjektgruppen tok også inn over seg at det ikke alltid ville være riktig å bruke bokstavkarakterer, og ga tilrådning om et blandet karaktersystem hvor det fortsatt skulle være mulig å bruke bestått/ikke bestått (4).

Jeg er nok ikke enig i at ni kan reduseres til to. Sannheten er at det i løpet av våren 2013 ble arrangert en rekke allmøter, informasjonsmøter, prosjektgruppemøter og et dagsseminar, og at studenter kom med innspill som ble lyttet til og som fikk betydning for prosjektgruppens vurderinger og forslag.

Jan Frich
jan.frich@medisin.uio.no

Jan Frich (f. 1970) var prosjektleder for revisjonen av medisinstudiet ved Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo, fra januar og frem til august 2013, og er i studieåret 2013/14 Harkness fellow og gjesteprofessor ved Yale University.

Litteratur
1. Smith C. Skittent spill rundt innføring av karakterer. Tidsskr Nor Legeforen 2013; doi: 10.4045/tidsskr.13.1279 (28.10.2013)
2. Frich JC. Prosess med stort engasjement. Tidsskr Nor Legeforen 2013 (29.10.2013)
3. Smtih C. Behov for å endre sannheten. Tidsskr Nor Legeforen 2013 (2.11.2013)
4. Oslo 2014: Studieplan for profesjonsstudiet i medisin. http://www.med.uio.no/om/prosjekter/oslo-2014/dokumenter/oslo2014-revidert-studieplan-medisin-uio-2013-09-17.pdf (22.11.2013).

Knud Landmark
Om forfatteren

Ny studieplan i 1996 fjernet karakterene fra profesjonsstudiet i medisin ved Universitetet i Oslo (UiO). Fakultetsstyret ved det medisinske fakultetet har nå vedtatt å gjeninnføre graderte karakterer, hvilket har ført til en del kritiske kommentarer.

Ved innføringen av ny studieplan i 1996 (Oslo 96) ble karakterene fjernet fra profesjonsstudiet i medisin ved Universitetet i Oslo (UiO). I stedet for ble det innført bestått/ikke bestått i evalueringen av studentene. Dette er snart en saga blott idet Fakultetsstyret ved Det medisinske fakultet den 17/9. 2013 vedtok at graderte karakterer skal gjeninnføres.

Selve prosessen rundt dette vedtaket resulterte i et meget kritisk innlegg i Tidsskriftet, hvor det blant annet ble anført at vedtaket "er et resultat av en gjennomgående uryddig prosess preget av skittent spill fra dekanatet og ledelsen av revisjonsarbeidet" (1). Dette var sterke ord! Andre har også vært kritiske til innføring av karakterer og har blant annet argumentert med følgende: "Graderte karakterer kan ha betydelige negative virkninger på læringsmiljø, studieatferd og livslang læring" (2). I tillegg hevdes det: "Det gjør stor forskjell for læringsutbyttet om arbeidet styres av taktiske eksamenshensyn eller av hva studentene selv oppfatter som virkelig interessant" (2). Og videre med hensyn til ulempene: "så kan en evt. gjennomføring av karakterer føre til mindre samarbeid mellom fremtidige leger. Dette er noe ikke samfunnet er tjent med" (3). Dette utsagnet stammer fra en medisinerstudent ved UiO. Han avslutter sitt innlegg med følgende: "I tillegg viser det seg et at stort flertall av studentene ikke ønsker det. Derfor vil det være lite lurt av Det medisinske fakultet å ikke lytte til studentene i karakterspørsmålet" (3). Også flere andre argumenter er blitt lansert for å diskrediterer innføringen av karakterer: "Når det gjelder medisinerutdanningen, viste nylig en metaanalyse at innføring av bestått/ikke bestått ikke ga lavere akademiske presentasjoner, men økte studentenes trivsel (10) (2)". Er dette korrekt? For noen år siden ble det innført en ordning ved det medisinske fakultetet i Oslo hvor den enkelte student i tillegg til bestått/ ikke bestått fikk en personlig tilbakemelding i form av en poengsum ved eksamen. Denne poengsummen kom ikke med på vitnesbyrdet. For å bestå måtte man ha minst 65 poeng, høyest mulig poengsum var 100.

Undertegnede var sensor ved eksamen i 5. sementer i flere år, og det er mitt bestemte inntrykk at prestasjonene til eksamen ble bedre ved innføringen av den individuelle poengsummen. Nylig ble det publisert en artikkel i Tidsskriftet hvor hovedbudskapet var følgende: "5,5-7 år etter utdanning finner vi ingen forskjell i tid brukt på oppdatering mellom Oslo96 og leger som er utdannet ved Universitetet i Oslo før reformen eller ved Universitetet i Bergen" (4). Dette indikerer at den faglige standarden er lik mellom de forskjelllige gruppene og at innføring av karakterer ikke vil by på alle de problemene/ulempene som enkelte argumenterer med. At studentene ikke vil ha karakterer er vel i denne sammenheng irrelevant. Ved de andre fakultetene ved UiO får studentene karakterer.

For undertegnede, som har hatt variert legetjeneste i 54 år, er de anførte problemene/ulempene ved bruk av graderte karakterer helt ukjente!

Knud Landmark

k.h.landmark@medisin.uio.no

Knud Landmark (f. 1931) er professor emeritus ved Institutt for klinisk medisin/Farmakologisk institutt, Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo

-------------------------------------------------------------------------------------

Litteratur

1. Smith C. Skittent spill rundt innføring av karakterer. Tidsskr Nor Legeforen 2013; 133: 2340-1.

2. Brodal P. Bør graderte karakterer gjeninnføres på medisinstudiet? Tidsskr Nor Legeforen 2013; 133: 2127-8,

3. Sugandiran N. Karakterer bør ikke gjeninnføres. Journalen, Oslo Legeforening 2013; 3: 15.

4. Aasland OG, Wiers-Jenssen J. Oslo96-reformen og faglig oppdateringspraksis. Tidsskr Nor Legeforen 2013; 133:2478-80.