Legepersonlighet – finnes det?

Erlend Hem Om forfatteren

Kommentarer

(2)
Denne artikkelen ble publisert for mer enn 12 måneder siden, og vi har derfor stengt for nye kommentarer.
Marica Lazarevic
Om forfatteren

Spørsmål om legepersonlighet er mer kompleks, men artikkelen fokuserer noen av viktigste aspekter som systemlojalitet, flinkhet, supertilpasningsdyktighet. Det står også fare for å få depresjon, tomhetsfølelse og tilværelsens meningsløshet hvis man ikke gjenkjenner krav for å balansere flinkhet med andre livs utfordringer.

Andre fagprofiler som jobber i helsevesenet har mye til felles. Kanskje det å gi hjelp/omsorg til andre står sentralt?

Jeg hadde bevist om grenser som legejobb/posisjon inneholder, men det var lite tid for aktiviteter som kunne ev. balansere. Kortere arbeidstid? Kortere opptjeningstid? Begge deler? Det er sikkert profesjonell deformasjon å tenke om tiltak umiddelbart med satt problemstilling.

Henry Lie
Om forfatteren

Har ikkje så store kunskaper omkring kva ein krever av ein som vil utdanna seg til lækjar, men minnest frå mi ungdomstid ein person i nabolaget, som var usikker på om han skulle utdanna seg til ingeniør eller lækjar.

Håpar at dei fleste som er i denne situasjonen ser at det er meir enn karakterar frå skulen, som er avgjerande kva ein vel for yrkesveg. Noko eg ikkje er heilt viss om var tilfelle før. Det er berre å fylgja mange av dei som utdannar seg til dette yrkjet, avdi far eller mor og andre i familien gjekk denne vegen.

Har hatt mine ulike hendingar, knytta til sjukehus og fastlækjarar. Dei fleste er positive men det er store skilnader. Vil til og med komme med den påstanden, at enkelte som utdannar seg i denne retninga, absolutt burde valt ei anna yrkeskarriere. Litt for mange som er oppteken av eigen status og set andre enn pasienten i førstelinje.

Veit for lite om korleis utdanninga vert styrt, men føler at det kanskje vert lagt for lite vekt på kva det vil seia å arbeida med menneskjer.

Skulle, om så ikkje er tilfelle, vore anledning til å gjere vurderingar under heile utdanninga, for å kunne gjere andre val.

Vart ein gong sagt, om ein samanlikna ein lækjar og ein arkitekt, feiltrinna til ein arkitekt vart ståande i lang tid, medan feiltrinna til ein lækjar var borte straks dei var utført.

Har også hatt følelsen av at kva ein vel for yrkesveg, lett kan koblast mot økonomisk og personleg vinning. Lat oss håpa og tru at dette kun gjeld nokre få.

Det vil aldri vera mogeleg å sjå heilt bort frå vikarierande motiv her heller, men det håpar og trur eg gjeld eit lite mindretal.