Diabetesbehandlingen ikke god nok

Dette viser en studie John G. Cooper og medarbeidere har gjort, basert på data fra Norsk diabetesregister for voksne, og som er publisert i Tidsskriftet nr. 21/2013. Data fra nærmere 3 700 pasienter ved 22 sykehuspoliklinikker og to spesialistsentre er undersøkt. Gjennomsnittsalderen var 42 år og gjennomsnittlig sykdomsvarighet var 20 år.

• Nesten en firedel av pasientene hadde dårlig blodsukkerkontroll (HbA1c over 9 %) og dermed betydelig økt risiko for å få diabetiske senkomplikasjoner

• Bare 10 % nådde behandlingsmålene for blodsukker, LDL-kolesterol og blodtrykk. Hos cirka en tredjedel av pasientene var ikke undersøkelse av øyenbunn og føtter utført

• 20 % var dagligrøykere

- Dette er bekymringsfullt, sier Cooper.

Alvorlige mangler i behandlingen
Hovedhensikten med diabetesbehandling er å forebygge utvikling av både akutte komplikasjoner og senkomplikasjoner. For å få dette til bør man helst ha god kontroll over risikofaktorer som røyking, langtidsblodsukker (HbA1c), blodtrykk og LDL-kolesterol. Dersom man ikke klarer å unngå komplikasjoner, er det viktig å oppdage komplikasjoner på et tidlig tidspunkt mens det er fortsatt mulig å hindre en ytterligere forverring.  

- Vi ser derfor alvorlig på at vi finner sviktende gjennomføring av rutiner som måling av langtidsblodsukker (HbA1c), blodtrykk og -øyenbunnsundersøkelse samt at så få når alle behandlingsmålene. På ett av sykehusene viste det seg at manglende legeressurser var årsaken til manglende måling av langtidsblodsukker (HbA1c). På sikt er vi også engstelige for at en økning av den innsatsstyrte DRG-finansieringen vil gå ut over kronikergruppene, sier Cooper.

Dobbelt så høy dødelighet
Ca. 200 000 nordmenn har diabetes, og av disse har ca. 25 000 type 1-diabetes. Forekomsten er økende både i Norge og i resten av verden. En studie fra Skottland i perioden 2005-07 har vist mer enn dobbelt så høy dødelighet hos pasienter med type 1-diabetes sammenliknet med normalbefolkningen. God diabetesbehandling reduserer risikoen for senkomplikasjoner, som retinopati (synsskade), alvorlig nyresvikt, hjerneslag og kardiovaskulær sykdom, og reduserer dermed også risikoen for død.

- Vi tror at bruk av en dedikert diabetesjournal som legger til rette for systematisk oppfølging og regelmessig rapportering til Diabetesregisteret vil være viktig for å møte disse utfordringene, sier Cooper.

Hvorfor brukes ikke registeret?
Overlege Tore Julsrud Berg ved Avdeling for endokrinologi, sykelig overvekt og forebyggende medisin, Oslo universitetssykehus Aker, hilser denne første landsdekkende oversikten over tilstanden for voksne pasienter med type 1-diabetes velkommen. Han er kritisk til at bare 15 % av dem er registrert i Diabetesregisteret. - Hvorfor bruker ikke leger et nyttig kvalitetsregister, spør han på lederplass. - Og hvordan står det til med pasienter med type 2-diabetes? Det vet vi ikke. Bare 1-2 % av disse pasientene er registrert i Norsk Diabetesregister for voksne. Dette står i kontrast til Barnediabetesregistret, der over 95 % av alle barn med diabetes er registrert, skriver han.

I 2009 påla Helse- og omsorgsdepartementet de regionale helseforetakene å ta i bruk elektronisk diabetesjournal. Oppdraget er tydelig, men gjennomføres i for lav grad, mener Berg.

- Sist men ikke minst, hva mener pasientene? Dette er ikke fortellingen om alle dyra som ikke ville telles av geitekillingen. Diabetesforbundet arbeider overfor politikerne for å få innført et ikke-samtykkebasert register på linje med det nylig innførte hjerte-kar-registeret.

 

Kommentarer

(0)
Denne artikkelen ble publisert for mer enn 12 måneder siden, og vi har derfor stengt for nye kommentarer.