For mye sovemedisin
Legers forskrivning av sovemedisiner tyder på at mange eldre bruker slike midler fast. Det er i strid med retningslinjene, og kan øke risikoen for livstruende hendelser. I Norge har vi to grupper sovemedisiner: benzodiazepiner og z-hypnotika. Salget av disse legemidlene har økt siden midten av 1990-årene. En studie publisert i Tidsskriftet viser at omtrent halvparten av alle kvinner over 67 år har fått utlevert et sovemiddel årlig, og at 15-20% av disse bruker sovemedisiner fast. Norske retningslinjer sier imidlertid at sovemedisiner kun skal brukes i noen få uker.
Effekten avtar etter noen uker
Det er ikke dokumentert nytteeffekt ved bruk utover få uker, og erfaringer viser at pasientene får det bedre etter at de har sluttet å bruke medikamentene fast, skriver Trine Bjørner og medarbeidere.
De fleste som fikk forskrevet benzodiazepiner og z-hypnotika, fikk medikamentene i lave doser. Men siden bruken er utbredt, angår dette mange mennesker. Trolig har rundt 10% av befolkningen innsovningsvansker og rundt 50% av alle over 65 år har søvnplager.
- Både leger og pasienter kan tenke at «en lett innsovningstablett» er ufarlig. Kanskje forventer eldre søvnkvalitet og antall søvntimer som i yngre dager og derfor vil ha medikamenter, sier Bjørner.
Særlig farlig hos eldre
Lege Ole Martin Steihaug mener studien til Bjørner og medarbeidere er en betimelig påminnelse til norske leger. Sammen med allmennlege Nicolas M.F. Øyane kommenterer han funnene i en lederartikkel.
- Både benzodiazepiner og de nyere z-hypnotika er trygge og effektive midler mot søvnplager dersom de brukes som de skal: ved akutte søvnvansker i noen få uker. Men effekten av medikamentene taper seg raskt, de har vanedannende effekt og misbruksfaren er stor. Sovemedisiner kan dessuten være særlig farlig hos eldre, med økt fare for livstruende hendelser, som hoftebrudd, sier Steihaug.
Dårlig tid eller faglig uenig?
Han mener det er flere årsaker til at retningslinjene ikke følges:
- Pasienter har så sterkt ønske om å fortsette med medikamentene at legen har vanskelig for å stå i mot
- Manglende diagnose. Legen bør undersøke om pasienten faktisk har søvnvansker, ikke annen søvnsykdom eller annen sykdom
- Dårlig tid. Søvnproblemer blir ofte tatt opp som en ekstra problemstilling mot slutten av legetimen.
- Faglig uenighet. Ikke alle leger er enige i gjeldende retningslinjer
Studier har vist at ikke-medikamentell behandling, som kognitiv atferdsterapi, har bedre effekt og gir mindre bivirkninger enn medikamenter.