Innblikk i regjeringens planer for helsevesenet

Emner: 
helsetjenester
kvalitet
primærhelsetjenesten
Samhandlingsreformen
sykehus
Denne artikkelen ble skrevet for bloggen Tidsskriftet publiserte i tidsrommet 2010-2014. Der presenterte vi frittstående kommentarer.
Høyre-leder Erna Solberg og Frp-leder Siv Jensen (i bakgrunnen til v.) presenterte mandag programerklæringen for den nye, blåblå regjeringen. Foto: Vegard Grøtt / NTB scanpix Høyre-leder Erna Solberg og Frp-leder Siv Jensen (i bakgrunnen til v.) presenterte mandag programerklæringen for den nye, blåblå regjeringen. Foto: Vegard Grøtt / NTB scanpix

  Regjeringen Solberg kom i går med sin regjeringsplattform. Den legger føringer på hvordan helsevesenet vil endres de neste årene. Delta i debatten i kommentarfeltet. Det er interessant lesning, også for helsepersonell. Regjeringen vil blant annet fjerne de regionale helseforetakene, og foreslår mange andre endringer for helsevesenet. Blant annet:
  • Stoppe nedleggelser av akutt- og fødetilbud som ikke er begrunnet med pasientsikkerhet og kvalitet, før nasjonal helse- og sykehusplan er behandlet.
  • Sikre bedre finansiering av, og øke adgangen til, utprøvende behandling.
  • Etablere en ny legespesialitet i akuttmedisin.
  • Endre sykemeldingsordningen.
  • Etablere et tilbud om psykiatriambulanser.
  • Ikke innføre et offentlig tilbud om tidlig ultralyd eller et tilbud om NIPD-blodprøve for alle gravide
  • Gi reservasjonsmuligheter for fastleger etter dialog med Den norske legeforening
Legeforeningen positiv Legeforeningen er på nettsidene sine i hovedsak positive til den den helseplattformen. - Høyre og Frp følger opp det de har lovet. Det er bra. Det legges opp til en ny retning, og det har vi ønsket. Men det må følge midler med satsingen på sykehus, og vi vil følge med, lover president i Legeforeningen, Hege Gjessing til Aftenposten i dag. Kritisk til endring i sykemeldingsordningen Regjeringen legger opp til en begrensning på 6 måneders sykemelding fra fastleger. Det liker ikke presidenten i Legeforeningen. - Dette fører til at det må inn en «second opinion» altså må en ny lege inn å sjekke pasienten helt på nytt, noe som vil føre til økt byråkratisering med blant annet flere skjemaer og dialogmøter, sier president i legeforeningen, Hege Gjessing til VG nett i dag. Tidsskriftets blogg åpner kommentarfeltene Vi har lagt ut kapitlet om helse og omsorg i sin helhet under, og inviterer leserne til å delta i debatten om tiltakene i plattformen. Legg gjerne inn en kommentar under.    

Regjeringsplattformen om helse og omsorg

Helse og omsorg i regjeringsplattformen er omtalt slik Pasientens helsetjeneste Trygghet for hjelp og omsorg når man trenger det er en bærebjelke i vårt velferdssamfunn. Det er et offentlig ansvar å sikre gode helse- og omsorgstjenester til alle, når behovet oppstår. Det er en utfordring at enkelte som har stort behov for hjelp, ikke får den hjelpen de har krav på Pasientene og deres behov må settes i sentrum for utvikling og endring av helsetjenesten. Regjeringen vil sikre et godt helsetilbud til alle ved å holde egenandelene på et lavt nivå. Pårørendes situasjon skal styrkes gjennom bedre tilbud om avlastning, veiledning og en gjennomgang av støtteordningene for pårørende. Kommunehelsetjeneste Det er behov for å styrke og modernisere helse- og omsorgstjenestene i kommunene og sikre en bedre samordning av det totale helsetilbudet. De ansatte er helsetjenestens viktigste ressurs og regjeringen vil gjennomføre et kompetanseløft for å styrke kvaliteten i tjenesten. Samhandlingsreformen må sikre god kompetanseoverføring, robuste fagmiljøer og tilstrekkelig kapasitet. Regjeringen vil:
  • Innføre kompetansekrav i lov om kommunale helse- og omsorgstjenester.
  • Utarbeide en handlingsplan om tilgjengelighet, kvalitet og kompetanse i fastlegetjenesten.
  • Endre refusjonssystemet i fastlegetjenesten for å legge til rette for økt bruk av annet helsepersonell i tilknytning til fastlegekontorene.
  • Følge opp enigheten mellom partiene under Stortingets behandling av samhandlingsreformen, herunder reversere kommunal medfinansiering.
  • Styrke kvaliteten og innføre strengere krav til legevaktstjenesten (akuttforskriften).
  • Styrke kompetansen og tilbudet innen palliasjon, også for barn. Legge til rette for et mangfold av tilbud, herunder hospice.
  • Utrede de økonomiske konsekvensene for hytte- og studentkommuner som i store perioder av året tilbyr helsetjenester til innbyggere som er bosatt i andre kommuner, og i den forbindelse hvordan økt valgfrihet kan sikres på tvers av kommunegrensene.
  • Bygge ut jordmortilbudet i kommunehelsetjenesten.
Omsorg for eldre og pleietrengende Omsorgen for eldre og pleietrengende må bygges videre ut for å gi alle som trenger det et tilbud med kvalitet og aktivitet. Regjeringen vil ta i bruk alle gode krefter for å sikre pasientene helsetjenester med høy kvalitet, mer valgfrihet og større mangfold i tilbudet. Regjeringen vil at staten skal ta et større økonomisk ansvar for å sikre at kommunene bygger ut tilstrekkelig kapasitet og kvalitet i eldreomsorgen. Pårørende som tar vare på sine nærmeste gjør en avgjørende innsats og fortjener å bli møtt med et offentlig hjelpeapparat som jobber sammen med dem og avlaster dem. Regjeringen vil rettighetsfeste brukerstyrt personlig assistanse (BPA) for å bedre hverdagen for mennesker med behov for assistanse og deres pårørende. Regjeringen vil:
  • Innføre kvalitetsindikatorer for pleie og omsorgssektoren, blant annet basert på bruker- og pårørendeerfaringer.
  • Utrede lovfestet rett til heldøgns pleie og omsorg med sikte på innføring i perioden, jf samarbeidsavtalen.
  • Etablere en norm/veileder for bemanning og kvalitet i pleie- og omsorgssektoren.
  • Inkludere borettslag og sameier som samarbeider med kommunene om drift av helse- og omsorgstjenester i regelverket for kompensasjon for merverdiavgift for kommunene.
  • Innføre enklere regler for bruk av statens finansieringsordninger ved utbygging i regi av private, ideelle og borettslag.
  • Øke satsingen på velferdsteknologi.
  • Legge til rette for økt dag- og aktivitetstilbud.
  • Pålegge kommunene å gjennomføre oppsøkende hjemmebesøk for å tilpasse hjelpetiltak til den enkelte.
  • Stimulere kommunene til innovasjon i omsorgen gjennom en egen forsøkslovgivning som gir frihet og økonomisk stimulans til å prøve ut nye organiseringsformer og tiltak.
  • Ta initiativ til en forsøksordning med statlig finansiering for eldreomsorgen, som kommunene kan søke på. Forsøksordningen skal inkludere et begrenset antall kommuner, vare over tid og evalueres.
  • Fjerne forbudet mot å føre lister over personer som venter på sykehjemsplass for å avdekke reelt behov.
  • Styrke satsingen på tilbudet til personer med demens.
  • Innføre en statlig driftstilskuddsordning for å hindre skjevfordeling mellom omsorgsboliger og sykehjem, samt sikre raskere utbygging av flere sykehjemsplasser.
  • Etablere en plan sammen med KS om årlige mål for utbygging av flere plasser i heldøgns pleie og omsorg.
  • Opprette en rentekompensasjonsordning på toppen av Husbankens finansiering av sykehjemsplasser og bofellesskap for demente.
  • Innføre redusert egenfinansiering for personer som på langtidsopphold blir lagt på dobbeltrom mot sin vilje.
Sykehus Hovedoppgavene i spesialisthelsetjenesten skal løses ved de offentlige sykehusene. Disse sykehusene har ansvaret for akuttbehandling og hovedansvaret for forskning og utdanning, og de utfører den største andelen av den planlagte behandlingen. Det er for store variasjoner i kvaliteten på tilbudet ved ulike sykehus. Regjeringen vil derfor stille krav til kvalitetssertifisering av norske sykehus og sikre mer åpenhet rundt kvaliteten ved tilbudet. Det er en utfordring at mange pasienter venter unødvendig lenge på nødvendig behandling, også på helsetjenester der det er ledig kapasitet hos private aktører. For å redusere ventetider og helsekø, vil regjeringen inkludere alle gode krefter i arbeidet med å behandle pasienter. Regjeringen vil fremme en nasjonal helse- og sykehusplan for Stortinget for å skape åpenhet og forutsigbarhet i sektoren. Helse- og sykehusplanen skal blant annet inneholde en definisjon av innholdet i ulike typer sykehus, struktur i spesialisthelsetjenesten, behovskartlegging, utstyrsbehov og investeringsplaner. Sykehusplanen må også omhandle lokalsykehus og den viktige rollen de har for å sikre beredskap for liv og helse i hele landet. Regjeringen vil:
  • Legge ned de regionale helseforetakene når det er utformet en nasjonal helse- og sykehusplan.
  • Stoppe nedleggelser av akutt- og fødetilbud som ikke er begrunnet med pasientsikkerhet og kvalitet, før nasjonal helse- og sykehusplan er behandlet.
  • Styrke kvalitetsarbeidet i sykehusene, gjennomføre kvalitetsundersøkelser og fremme en årlig melding om kvalitet og pasientsikkerhet for Stortinget.
  • Etablere en permanent uavhengig undersøkelseskommisjon for uønskede hendelser.
  • Øke ISF-andelen og utrede en forbedret finansieringsmodell for akuttbehandling, forskning og utdanning i den offentlige helsetjenesten, jf samarbeidsavtalen.
  • Innføre fritt behandlingsvalg. Ordningen innføres først for rus og psykisk helsevern og evalueres, jf samarbeidsavtalen.
  • Øke kjøpet av private helsetjenester for å redusere helsekøene, jf samarbeidspartiene.
  • Etablere tverrfaglige diagnosesentre i alle helseregioner, som gir raskere diagnostisering ved mistanke om kreft og andre alvorlige sykdommer.
  • Styrke kreftbehandlingen ved å innføre en regel om oppstart av diagnostisering i løpet av 48 timer, innføre pakkeforløp og gjøre forløpstider juridisk bindende i pasientrettighetsloven.
  • Supplere den nasjonale strategien på kreftområdet med en plan for arbeidet.
  • Opprette et eget selskap for bygging og drift av helsebygg.
  • Styrke den medisinske forskningen, spesielt knyttet til alvorlige sykdommer og forebygging av livsstilssykdommer som i dag har et dårlig behandlingstilbud.
  • Sikre bedre finansiering av, og øke adgangen til, utprøvende behandling.
  • Styrke pasienters og pårørendes rettigheter og innføre fast kontaktlege i spesialisthelsetjenesten for alvorlig syke pasienter.
  • Innføre kompetansekrav i akuttmottakene og etablere en ny legespesialitet i akuttmedisin.
  • Utvide antallet hjemler for avtalespesialister og benytte avtalespesialistene mer.
  • Redusere byråkratiet for å frigjøre mer tid og kapasitet til pasientbehandling.
  • Sørge for et IKT-system som sikrer at alle sykehus kan kommunisere elektronisk og etablere en egen finansieringsordning for investeringene.
  • Bedre tilgangen til helseopplysninger og helsetjenester via en pasientvennlig helseportal på nett.
Rus og rusbehandling Ruspasienter som er motivert og har behov for behandling opplever i dag for lang ventetid. Det er både behov for å trappe opp innsatsen på rusfeltet, og for å sikre bedre overganger mellom ulike stadier i behandlingen. Regjeringen vil:
  • Etablere en opptrappingsplan for rusfeltet og gjeninnføre regelen om at rus og psykisk helsevern, hver for seg, skal ha en årlig vekst i hvert helseforetak som er høyere enn for somatikk.
  • Åpne flere mottakssentre for rusavhengige i de største byene.
  • Raskt utvide og kjøpe ledige plasser for rusbehandling.
  • Jobbe for at alle rusavhengige får en individuell plan og oppfølging av koordinator.
  • Hindre at poliklinisk oppbygging går på bekostning av døgnbehandling der det trengs.
  • Sørge for sømløs overgang fra avrusing til rehabilitering.
  • Sikre ettervern fra første dag etter endt avrusing og behandling, supplert med øvrige hjelpetiltak.
  • Styrke det sosiale og helsemessige rehabiliteringstilbudet for personer med psykiske helseutfordringer, herunder sikring av botilbud for pasienter som deltar i legemiddelassistert rehabilitering.
  • Opprettholde forbudet mot besittelse og bruk av narkotika.
Psykisk helse Psykisk helse har lenge blitt nedprioritert i helsetjenesten. Det er behov for å styrke dette området, både innen forebygging og lavterskeltiltak, og innenfor spesialisthelsetjenesten. Forebyggende tiltak, som styrking av skoleverkets og arbeidslivets tiltak mot mobbing og utenforskap, er viktig for den psykiske folkehelsen. Regjeringen vil:
  • Bygge ut et lavterskel psykisk helsetilbud i kommunene. Lov, plan og finansiering skal brukes for å nå målet.
  • Styrke behandlingstilbudet innen psykisk helsevern.
  • Bedre lavterskel og forebyggende tilbud til unge, som skolehelsetjeneste og helsestasjoner.
  • Øke kommunenes mulighet til å gi et solid psykisk helsetilbud gjennom den varslede kommunereformen, og gi kommuner som har kapasitet og kompetanse ansvar for distriktspsykiatriske sentre.
  • Etablere et tilbud om psykiatriambulanser.
  • Styrke det tverrfaglige samarbeidet og ettervernet på tvers av rusbehandling og psykisk helsevern.
  • Styrke arbeidet med arbeidsrettet rehabilitering og gjøre det lettere for private og ideelle organisasjoner å samarbeide med NAV om nye og bedre attføringstjenester.
  • Bekjempe tabuer og sørge for et bedre forebyggende arbeid mot selvskading og selvmord.
Rehabilitering Helsetjenesten redder stadig flere liv, men helsetjenesten har også et ansvar for å gi folk muligheten til å mestre livet og å være i aktivitet etter endt behandling. Styrking av habiliterings- og rehabiliteringstilbudet vil gi flere mulighet til å delta i samfunnet og i arbeidslivet. Regjeringen vil:
  • Innføre fritt rehabiliteringsvalg.
  • Etablere en opptrappingsplan for rehabiliteringsfeltet og hindre nedbygging av rehabilitering i spesialisthelsetjenesten før tilsvarende kapasitet og kompetanse er bygget opp i kommunene.
  • Styrke tilbudet om behandlingsreiser og gjøre tilbudet tilgjengelig for flere pasientgrupper.
  • Etablere en ny finansieringsmodell for fysioterapeuter.
Folkehelse Livsstilssykdommer blir en stadig større utfordring for helsetjenesten og for samfunnet. Den enkelte må ta mer ansvar for egen helse, og samfunnet må gjøre det enklere å ta gode helsevalg. Samtidig må tiltak for bedre folkehelse veies opp mot enkeltmenneskets valgfrihet. Regjeringen vil:
  • Styrke det forebyggende helsearbeidet.
  • La hovedlinjene i norsk alkoholpolitikk ligge fast, jf samarbeidsavtalen.
  • Samarbeide med friluftsråd og frivillige organisasjoner for å bedre folkehelsen gjennom fysisk aktivitet og friluftsliv, samt fremme en stortingsmelding om styrking av friluftslivet.
  • Legge til rette for økt fysisk aktivitet i skolen og stimulere til et sunnere kosthold.
  • Inkludere psykisk helse som en likeverdig del av folkehelsearbeidet.
  • Følge opp enigheten i diabetesplanen.
  • Forsterke innsatsen mot nysmitte av HIV og forbedre de HIV-smittedes livssituasjon.
Gen- og bioteknologi Ny teknologi kan gi oss store muligheter for behandling og forebygging av sykdom, samtidig som det stiller oss overfor etiske dilemmaer. I helsetjenesten vil ny teknologi også utfordre prioriteringene for bruken av personalets tid og kompetanse. Norge har sterke fagmiljøer innen gen- og bioteknologi, som gjør store fremskritt. Regjeringen vil styrke forskningen og videreutviklingen av spesialiserte kompetansemiljøer på dette feltet. Regjeringen vil:
  • Evaluere bioteknologiloven, jf samarbeidsavtalen.
  • Ikke innføre et offentlig tilbud om tidlig ultralyd eller et tilbud om NIPD-blodprøve for alle gravide, jf samarbeidsavtalen.
  • Gi reservasjonsmuligheter for fastleger etter dialog med Den norske legeforening, jf samarbeidsavtalen.
  • Beholde dagens abortlovgivning.
Legemidler Regjeringen vil sikre pasientene rask tilgang til nye og effektive legemidler. Legemiddelpolitikken skal bidra til økt pasientsikkerhet, god behandling, lave kostnader for det offentlige og innovasjon. Regjeringen vil legge til rette for en sterk utvikling i norsk legemiddelindustri med sikte på et bedre tilbud til pasientene, økt verdiskaping og flere trygge arbeidsplasser. Regjeringen vil:
  • Bidra til en mer helhetlig og pasientvennlig legemiddelpolitikk gjennom en ny legemiddelmelding.
  • Gjennomgå apotekavansen.
Tannhelse Barn og unge får tilbud om behandling i den offentlige tannhelsetjenesten. Det samme gjelder beboere i heldøgns pleie- og omsorgstilbud. Regjeringen vil videreføre dette, men vil også vurdere å utvide tilbudet til andre pasientgrupper som opplever store tannhelseproblemer. Regjeringen vil:
  • Innføre bedre skjermingsordninger innen tannhelse for personer med lave inntekter og høye behandlingsutgifter.

Kommentarer

(0)
Denne artikkelen ble publisert for mer enn 12 måneder siden, og vi har derfor stengt for nye kommentarer.