Hvem trenger beskyttelse – fastlegen eller pasienten?

Da jeg før sommeren var innlagt på Ullevål for en utskrapning, ble jeg slått av hvor sårbar vi kvinnene som lå der var.  Noen var på sykehuset fordi de ønsket seg barn, men kroppen hadde avsluttet graviditeten. Andre var der fordi de ikke ønsket seg barn, og trengte hjelp av legene for å avslutte graviditeten. Noen gråt. Andre lå bare stille i sengene sine der vi lå på rekke og rad med tynne forheng mellom oss, og ventet på å bli trillet inn på operasjonsbordet. Samtlige ble behandlet med respekt og omsorg av sykepleierne og legene i rommet.

Jeg har full forståelse for at leger og sykepleiere trenger muligheten til å reservere seg fra selv å utføre eller assistere ved utførelsen av en abort. Denne retten har helsepersonell hatt siden abortloven ble innført. På Kvinneklinikken ved Sørlandet Sykehus, der det er flest reserverende ansatte, er dette i følge

løst ved at ingen sykepleiere som reserverer seg får jobbe ved gynekologisk avdeling. Dermed skjermes pasienten. Det er imidlertid en vesentlig forskjell på å delta ved en abort selv, og å skrive ut en henvisning.Nå har KrF, sammen med Høyre og Fremskrittspartiet bestemt at

mot å skrive ut henvisning til abort, assistert befruktning og skrive ut resept på p-piller som kan ha aborterende effekt. Dette kan vanskelig leses som annet enn en snik-innskrenkning av loven om selvbestemt abort.

Hvem sine rettigheter?

De som skrev abortloven er tydelige på at leger skal ha henvise kvinner som ønsker det videre til en avdeling eller en institusjon der hun kan få utført abort.

Fastlegene er førstelinjetjenesten vi alle henvender oss til når vi har spørsmål om helsa vår. En allmennlege som har inngått en avtale med kommunen om å delta i fastlegeordningen har plikt til å sørge for at pasientene får lovfestet helsehjelp.

Jeg har respekt for at enkelte fastleger opplever deler av jobben sin som vanskelig, men må de da jobbe som fastleger, eller finnes det andre muligheter for å utøve profesjonen sin uten å komme på kant med sin egen moralske overbevisning? Som samfunn må vi veie legens behov mot pasientens behov og rettigheter. I denne situasjonen er det pasientens behov som bør veie tyngst, og ikke fastlegens.

Kvinnens kropp – kvinnens valg?

Styret i Norsk Gynekologisk forening var forbilledlig klare i sin høringsuttalelse da spørsmålet om reservasjonsrett var oppe til debatt i Legeforeningen. De oppfatter det som en ”klar krenkelse dersom en lege nekter å bistå en kvinne som søker hjelp i forbindelse med f. eks. prevensjon, svangerskapsavbrudd eller infertilitet.»

Jeg har derfor startet en epost-aksjon på min blogg, der jeg ber leserne mine maile stortingsrepresentantene sitt syn på saken.

har spredd seg som ild i tørt gress på sosiale medier, og stortingsrepresentantene melder om at innboksene deres nå fylles av hundrevis av eposter. Pasientrettigheter engasjerer.

Ikke så enkelt for pasientene

Tilhengerne hevder at 200 fastleger ikke utgjør et reelt problem. Men har de like lange lister som fastleger flest skal de ta vare på over 200 000 pasienter. Det blir for lettvint å hevde at saken kan løses ved bruk av andre leger når behovet oppstår. Ofte sier ikke en kvinne at temaet for timen er prevensjon eller abort når hun bestiller konsultasjon. Da vil hun måtte sendes ut av legekontoret igjen med beskjed om at hun må oppsøke en annen lege for å få hjelp. For en ung kvinne i en sårbar situasjon er dette en unødvendig tilleggsbelastning.Høyre argumenterer nå for at de vanskelige situasjonene vil unngås ved å gi tydelig informasjon om hvilke fastleger som har reservert seg. Men er ikke dette å skyve ansvaret over på pasientene?Det er urimelig å kreve at kvinner på forhånd setter seg inn i hvilke reservasjoner fastlegen har siden vi ikke planlegger på forhånd at vi får behov for en henvisning som kan hjelpe oss å bli gravide, eller avslutte en uønsket graviditet. De fleste av oss velger fastlege lenge før svangerskap blir et aktuelt tema. Det er også verdt å huske på at et eventuelt fastlegebytte får først effekt den første dagen i neste måned,-om noen er ledige. Når det skjer noe som angår helsa, er refleksen å kontakte den medisinske autoriteten vi kjenner best, som kjenner vår helsehistorikk og som vi stoler på at alltid har vårt beste for øye.

For oss som er voksne og bor i urbane strøk vil neppe denne loven ha så mye å si, men hva med 15-åringen som er ufrivillig gravid i en liten bygd i Norge? Det er ikke fastlegen hennes som er den svake part her.

Les også:

• Legeforeningen har vedtatt at legers samvittighet trumfer loven, skriver Elisabeth Swensen i bloggen.
• - Jeg kaller det skinnhellig, dessuten en ekkel måte å «syndiggjøre» det svakeste leddet – den som søker hjelp, skriver kommunelege Elisabeth Swensen om reservasjonsretten tidligere.