Vanskelige refleksive pronomener

Kjell Gisholt Om forfatteren

Kommentarer

(0)
Denne artikkelen ble publisert for mer enn 12 måneder siden, og vi har derfor stengt for nye kommentarer.
Finn-Erik Vinje
Om forfatteren

Det er moro at Kjell Gisholt og andre lesere av tidsskriftet interesserer seg for syntaktiske petitesser, og det tema Gisholt lufter, er sannelig ikke barnemat - om vi forsøker å dykke ned i materien.
"Eva fant legen liggende i sin seng" er struklurelt tvetydig, det innser alle. Enten er det Eva, eller også er det legen som ligger i senga.. Tvetydigheten oppløses hvis vi bytter ut det refleksive pronomen og setter "hennes". Da vil Eva få seg en overraskelse: "Eva fant legen liggende i hennes seng." Legen hadde altså krabbet opp i senga hennes.
Så spør Gisholt: Sett at legen var en kvinne!
Men det gjør intet fra eller til, for "Eva fant (den kvinnelige) legen ligge i hennes seng" betyr at det er tale om Evas seng. Og hvis vi skriver "Eva fant (den kvinnelige) legen liggende i sin seng" blir ytringen tvetydig.
Grammatikere har lenge gnidd sin panne mot dette problemet, og normativt anbefaler jeg den regel som sier at refleksivet bør referere til det nærmeste subjekt. Det nærmeste subjekt er i vårt tilfelle "(den kvinnelige) legen#, og et refleksivt pronomen bør referere til dette nærmeste subjekt.Vi lar altså "Eva fant (den kvinnelige) legen liggende i sin seng" innebære at legen ligger i sin egen seng.
Vennlig hilsen
Finn-Erik Vinje

Gerhard Hauss
Om forfatteren

For meg noe overraskende fraviker F.E.Vinje regelen som tilsier at det refleksive eiendoms-pronomen "sin" refererer til settningens grammatikalske subjekt(Eva) i motsettning til det ikke refleksive eiendomspronomen "hennes,hans",som i aktuelle settninger skulle kobles til settningens grammatikalske objekt(legen).Denne interpretasjonen fører rimeligvis til et helt mottsatt resultat,enn det F.E.Vinje er kommet til.