Hva er pasientmedvirkning?

Astrid Austvoll-Dahlgren forklarer i kronikken Pasientmedvirkning - Hvorfor? i Tidsskriftet nr. 16/2013 bakgrunnen for de ulike argumentene som er favnet av lovverket, og utfordringene uklarheten gir for både pasienter og helsepersonell.  

Uklart om medvirkning

Det er mye usikkerhet knyttet til brukermedvirkning. For at medvirkning skal være meningsfull mener Austvoll-Dahlgren at man må huske på hvilke argumenter som ligger til grunn for at det er ønskelig.

- Fra pasientsiden er tanken om medvirkning begrunnet i demokratiske rettigheter, mens det for byråkratiet handler om kvalitetssikring og legitimering. Lovverket omfatter alle disse argumentene.  Dette gjør at det lett blir misforståelser. Vi trenger derfor en allment akseptert modell for hvordan det i praktisk skal gjøres.

Heve forskningsforståelsen

Det finnes mange måter å medvirke på. Pasienter kan medvirke i møte med lege og behandler, de kan være medlemmer i politisk aktive pasientorganisasjoner og pasientrepresentanter i råd og utvalg.

I førstnevnte er pasienter gjerne ansett som erfaringsbærere av egen kropp og sykdomsopplevelse. Men i likhet med rollene i råd og utvalg vil en informert medvirkning kreve forståelse av ikke bare helseinformasjon, men gjerne også forskning. Det er dermed ikke bare i en mulig prioriteringsstrid behovet for kompetanseheving og tydelige medvirkningsrammer er stort.

- Det har vært en motvilje blant helsepersonell både når det gjelder å gi fra seg makt, og en manglende tro på at pasienter makter å tilegne seg kunnskap utover den erfaringsbaserte. Pasienter på sin side trenger å få hevet sin forskningsforståelse. Undersøkelser viser at dette har de de samme forutsetninger som helsepersonell til å gjøre, sier Austvoll-Dahlgren.