Skader cellegift hjernen?

Om det skyldes cellegiftbehandlingen eller andre faktorer er imidlertid uklart. Nedsatt hukommelse, konsentrasjonsevne og planleggingsevne etter cellegiftbehandling er et relativt ferskt og vanskelig forskningsfelt, og resultater av de studiene som er gjort kan være vanskelig å tolke, skriver Marie Østby-Deglum og Alv A. Dahl i en kronikk i Tidsskriftet.

Glemsomme og trette
En del kvinner som har gjennomgått cellegiftkur mot brystkreft plages med å glemme ting de har husket før, de har vansker med å konsentrere seg, finne riktig ord på ting og følge med i en samtale, og de er trettere enn før. Dette betegnes gjerne som subjektiv kognitiv dysfunksjon. Forekomsten varierer i ulike studier, alt fra 25 % til 83 %.

Noen studier viser en økt forekomst av hukommelses- og konsentrasjonsproblemer også før cellegiftbehandlingen starter, både hos mannlige og kvinnelige kreftpasienter. Forfatterne mener dette kan forklares med at de første målinger av subjektiv kognitiv funksjon ofte skjer på et tidspunkt da pasienten er under stress fra en fersk kreftdiagnose. De har kanskje lest om behandlingen de skal få, blant annet på Internett, og forventer å få bivirkninger.

Kan måles på ulike måter
Kognitiv dysfunksjon kan ikke bare måles subjektivt, men også objektivt. Det gjøres ved hjelp av nevropsykologiske tester. Studier med bruk av slike tester har vist økt forekomst av kognitiv funksjonsreduksjon etter allogen stamcelletransplantasjon og brystkreft flere år etter behandlingen. Testene har imidlertid visse svakheter. Det kan få alvorlige følger for enkeltpasienter dersom de opplever betydelig subjektive plager, men de objektive testene viser minimale funn, og sistnevnte blir brukt for å presse pasientene ut i arbeidslivet etter gjennomført kreftbehandling.

Funksjonell bildediagnostikk er en annen måte å måle kognitiv dysfunksjon på, men sammenhengen mellom subjektive plager, testresultater og funn ved funksjonell bildediagnostikk er ofte uklar.

Pasientene må tas på alvor
- Kognitiv reduksjon kan skyldes mange andre forhold enn cytostatikabehandling. Dette gjør det vanskelig å fastslå betydningen av cytostatika for seg. Uansett bør ikke nevropsykologisk utredning iverksettes før tidligst ett år etter at cellegiftbehandlingen er avsluttet. Inntil da bør pasientene forklares at sjansen for spontan bedring er god. Vansker med hukommelse og konsentrasjon må tas på alvor og ikke avvises med at pasienten skal være glad for den vellykkede kreftbehandlingen, skriver forfatterne.