Kvinnestemmer

Illustrasjonsfoto: Coulorbox

Damene har alle debutert i løpet av de siste årene, og debutverkene er små perler jeg vil anbefale til alle som ikke har lest dem allerede.

Flatland tar oss med til en liten norsk bygd og skildrer hendelsene og sorgen som følger når tre av bygdas sønner blir drept på oppdrag i Afghanistan. Det er vakkert og trist og fint og håpefullt og oppslukende. Beskrivelsene er så realistiske at det er umulig å forestille seg at det hun skriver ikke er virkelig. Flatland har et imponerende blikk for mennesker og skildrer sjelelivet til karakterer av ulikt kjønn og alder med samme troverdighet. Hun skriver delvis på bokmål og delvis på nynorsk – et grep som gir ekstra dybde til karakterene. Oppfølgeren til denne romanen, Alle vil hjem. Ingen vil tilbake., kom i 2011, og er like leseverdig som den første boken. Og dersom du leser disse bøkene i sommer, kan du som en liten bonus glede deg til siste del av trilogien, som kommer til høsten.

Skomsvolds debutroman handler om en ensom, gammel dame som er redd for å dø uten å ha levd. Dette er en trist bok som tar opp eksistensielle spørsmål, men den er så humoristisk skrevet at man humrer seg gjennom all tristessen. Vi følger Mathea i hennes forsøk på å bli lagt merke til mens livet går mot slutten. Det er umulig ikke å bli glad i den rare, lille damen med dårlig utviklede sosiale evner, men med en stor evne til å være sosial med seg selv. Boken er veldig liten/kort/lett (alt ettersom hvordan man regner) og egner seg utmerket til å ha med i vesken eller i en stor bukselomme. Den er derfor en perfekt følgesvenn i ferien – på stranden (om du er av typen som klarer å konsentrere deg om andre ting mens UV-strålene herjer, og nysgjerrige sandkorn besøker kroppsåpninger man helst ikke snakker om) eller på telttur (hvis du heller trives med mygg i nevnte kroppsåpninger).

Jeg anbefaler at man sparer denne boken til litt ut i ferien når spenningshodepine og muskelknuter har sluppet taket, for dette er på ingen måte avslappende lesing. Denne kortprosasamlingen er absurd og humoristisk, forstyrrende og til tider irriterende. Innholdet veksler fra det helt meningsløse(?) til skarp latterliggjøring av etablerte systemer og samfunnsnormer, alt presentert med en enestående språkkreativitet. Tekstsamlingen er en oppvisning i grenseløs fantasi med total mangel på mentale sperrer. Disse tekstene nytes best én og én eller i små porsjoner, gjerne som høytlesing over en flaske vin en sval sommerkveld.