Lege- og sykepleiestudenter bør øve mer sammen

Analyser av såkalte uønskede medisinske hendelser viser at ikke-tekniske ferdigheter spiller en avgjørende rolle for utfallet av de fleste av hendelsene. Når helsepersonell gjør feil, er det sjeldnere manglende medisinske ferdigheter som er årsaken, men oftere dårlig kommunikasjon, dårlig teamledelse og feil situasjonsforståelse hos både teamet og lederen.

Denne uken trener nesten ferdigutdannede medisin- og sykepleiestudenter i Oslo på å jobbe sammen i team. På øvingsposten på Høgskolen i Oslo og Akershus venter fem simuleringsdukker på at teamene bestående av fire leger og tre sykepleiere, sammen skal jobbe med fem ulike akuttmedisinske scenarier.På hvert scenario, som varer i 60 minutter, møter teamet en avansert dukke og medisinsk utstyr omtrent som det som finnes i akuttmottaket på norske sykehus. En av legestudentene er leder for teamet og fordeler roller og oppgaver til de andre før "pasientbehandlingen" starter. De første ca. 20 minuttene jobber teamet med å avklare hva som er "pasientens" medisinske problem og utfører den akutte behandling som de finner nødvendig. Alt gjøres så likt virkeligheten som mulig; intravenøs væske henges opp, medisiner trekkes opp og settes, monitorering kobles opp og pasienten undersøkes. Røntgenbilder blir "tatt", og bildene vises på skjerm. Bakvakten ringes. Ting tar den tiden de ville tatt i virkeligheten! En fasilitator styrer dukken og en annen agerer bakvakt, radiograf og annet nødvendig støttepersonell. De forsøker samtidig å notere seg interessante situasjoner det er viktig å ta opp med teamet i etterkant. Samtidig tas alt opp på film fra flere vinkler.Etter ca. 20 minutter er det slutt på simuleringen - og nå begynner den egentlige læringen. I debriefingen deltar alle. Som hovedregel får sykepleierne snakke før legestudentene før teamleder får si sitt. Formålet er å motvirke det naturlige hierarkiet som ellers lett blir synlig: Teamlederen sier at alt var fint - og ingen i teamet tør å si noe imot. Hos studentene er dette kanskje noe mindre uttalt enn i det virkelige livet, men fortsatt kan mye læring gå tapt om ikke sykepleieren får sagt i fra om at teamlederen ga uklare beskjeder, snakket for lavt eller overhørte informasjonen om fallende respirasjonsrate.Underveis i debriefingen får studentene se klipp fra videoen av seg selv - ofte med en del latter og ikke så rent sjeldent noen aha-opplevelser: Men det var jo ikke så kaotisk som det føltes inne i mitt hode! Jøss, når ble pasienten intubert, det fikk jeg overhodet ikke med meg! Jeg står jo helt merkelig plassert der, det hadde vært mye bedre om jeg sto så jeg så defibrillatoren!For både fasilitatorer og studenter er det en utfordring å tre ut av sin vanlige modus der det rent medisinskfaglige står i fokus: Skulle vi hengt opp Ringer eller NaCl? Skulle vi brukt ketobemidone isteden for morfin, eller kanskje fentanyl? Hvis pasienten hadde falt i trykk, hva skulle vi så ha gjort? Også fra teamtrening med erfarne traumeteam vet man at det er lett å bruke all tid på å snakke om de rent medisinske ferdigheter selv når de i utgangspunktet er gode.Likevel er hovedfokus i debriefingen er lagt på hva og hvorfor noe gikk bra; når fungerte kommunikasjonen og hvorfor, når samarbeidet dere bra og hvorfor? Formålet er å forsterke det gode, fremfor å fremheve det dårlige. Studentene er likevel ofte svært ivrige til å fokusere på det som gikk dårlig så som regel bruker fasilitatorene noe tid på å la gruppen selv foreslå hva de ville gjort for å bevare overblikket, få til en tydelig kommunikasjon og lede på en god måte hvis de sto i en lignende situasjon igjen. Og i neste scenarie får de muligheten til å teste forandringene ut.I tiden mellom hvert scenario samles studentene til korte teoribolker om betydningen av "human factors" i medisinsk behandling. På norsk blir dette ofte kalt ikke-tekniske ferdigheter. Nøkkelordet her er ferdighet. Dette er ferdigheter som kan læres på samme måte som man lære seg å intubere eller sette et thoraxdren. God kommunikasjon og ledelse i team kan læres. Studentene presenteres for enkle verktøy til god kommunikasjon, til det å være leder, hvordan man kan bevare overblikket og få hjelp fra teamet, og for hvordan man som teammedlem kan si ifra til lederen hvis man er uenig i prioriteringer eller har viktige innspill.De snart ferdige leger og sykepleiere skal jobbe sammen resten av yrkeslivet, men dette er den eneste dagen i løpet av studiet der de trener sammen på å gjøre hverandre gode.Burde det vært mer?Ja, svarer studentene. Ja, svarer instruktørene.Hvert år utdannes ca. 200 leger ved Universitet i Oslo og ca. 500 sykepleiere ved Høyskolen i Oslo. Dette er instruktør- og utstyrsintensiv undervisning - som krever mye logistisk planlegning og entusiasme på alle plan. Men det er mulig. Og til slutt blir spørsmålet, kan vi forsvare å la være?

Fakta om StudentBEST

Etablert med utgangspunkt i prinsippene til

som et prøveprosjekt i faget Kunnskapshåndtering, ledelse og kvalitetsforbedring ved Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo i samarbeid med anestesisykepleieutdanning og bachelorsykepleieutdanningen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Fra 2010 ble det gjort obligatorisk for alle medisinstudenter på 12. semester som en del av akuttkurset rett før embetseksamen. Kurset har mottatt svært gode tilbakemeldinger fra studenter og fasilitatorer, og det er et ønske fra begge utdanningsinstitusjonene å utvide opplegget slik at medisinstudenter på flere kull og flere sykepleiere og spesialsykepleiestudenter får tilbud om å være med.