Ta ledelsen tilbake!

Lars Erik Kjekshus Om forfatteren

Kommentarer

(2)
Denne artikkelen ble publisert for mer enn 12 måneder siden, og vi har derfor stengt for nye kommentarer.
Jannicke Mellin-Olsen
Om forfatteren

Takk til Lars Erik Kjekshus for kommentarer til «Ta faget tilbake» . Vi er enige i mye, bl.a. at New Public Management i helsetjenesten har fått utilsiktede følger. Han har rett i at alle bør ta ansvar for et godt arbeidsmiljø og bli flinkere til å være åpne ved feil og uhell. Som Kjekshus, mener vi at nye legestillinger ikke er svaret på alle problemer.

Men det stemmer ikke at bare leger står bak «Ta faget tilbake». Helsetjenesteaksjonen har støtte også fra andre helseprofesjoner og pasienter. Han bruker et retorisk grep når han sier at vi ønsker oss 10 - 20 år tilbake. Vi kjenner oss ikke igjen. Men som han selv viser, har helsereformen fått utilsiktede virkninger. For eksempel var det aldri meningen at DRG skulle brukes på avdelingsnivå. Et annet retorisk utsagn er at vi får de lederne vi fortjener. Det kan like godt sies motsatt. Vi mener at både leder og ansatte har ansvar for å spille hverandre gode. Det fordrer gjensidig tillit. Lojalitet til oppgaven er ikke det samme som underkastelse. Vi ser hvordan våre egne ledere slites i den konflikten.

Et annet stort problem er at både ledere og vi ansatte er offer for splitt- og hersk-prosesser. Klok omstillingsledelse med reell involvering av arbeidstakerne kan motvirke dette.
Kjekshus sier at legeledere må gi avkall på klinisk arbeid, men viser samtidig til Bjørn Atle Bjørnbeth som eksempel på en god leder. Bjørnbeth selv understreker derimot i intervjuet med Tidsskriftet at han får legitimitet som leder ved at han blir skitten på fingrene og er synlig i hverdagen for de ansatte.

Det er ingen motsetning mellom vår kronikk og å tenke helhet og drift, tvert imot. Det kan være uredelig å ikke holde budsjettet. Men ett sted er et skjæringspunkt der regnestykket ikke går opp, og da er det uredelig å kreve det umulige. Det er problem når både ledere og ansatte stilles overfor krav som ikke lar seg forene, f.eks. når man skal nedbetale akkumulert underskudd, gjennomføre store endringer uten kostnader, legge ned senger, flytte funksjoner og behandle flere pasienter, tjene penger - alt uten at kvaliteten på noe tidspunkt er truet.

1. Wyller VB, Gisvold SE, Hagen E et al. Ta faget tilbake! Tidsskr Nor Legeforen 2013; 133: 655 - 9.

2. http://tidsskriftet.no/article/2989478 (3. mai 2013)

Vegard Bruun Wyller
Om forfatteren

Vi takker Lars Erik Kjekshus for kommentarer til kronikken ’Ta faget tilbake’ (1). Noe er vi helt enige i, som nødvendigheten av helhetlig pasientbehandling, åpenhet om feil og et godt arbeidsmiljø. Andre deler er vi kritiske til:

For det første: Vi er ikke en "interessegruppe for legene", slik Kjekshus synes å tro. Kronikken - som ga støtet til Helsetjenesteaksjonen - har fått bred støtte fra bl.a. sykepleiere (2), psykologer (Dagsrevyen 17.04), pasienter, pårørende og andre interesserte samfunsborgere. Alle er rammet av den samme skadelige styringsideologien.

For det andre: Kjekshus skiller mellom ’ledelse’ og ’fag’. Vi mener tvert imot. God ledelse er fundert på og fremmer fagets normative fundament; den skaper en god ’hverdagskultur’ (3). ’Ta faget tilbake’ er derfor en oppfordring til å gjenerobre den verdibaserte ledelsen. Samtidig må faglig ledelse ikke forveksles med politiske maktambisjoner. Det er ikke helsearbeideres oppgave - heller ikke i lederposisjoner - og ta politiske avgjørelser. Et eksempel er prioriteringsdilemmaer (utenfor de rent kliniske situasjoner). Helsearbeidere kan gi viktige faglige premisser for diskusjonen, men politikerne må ta beslutningen.

For det tredje: Hvilke verdier skal lederen fremme? Kjekshus skriver at lederen skal ha lojalitet "både oppover og nedover", men overser at dette kan innebære en uløselig verdikonflikt. De som velger lojalitet oppver, kan legitimere den rådende styringsideologien og samtidig underminere fagets verdigrunnlag. Et eksempel er kravet om budsjettbalanse. Lojalitet mot budsjettet forutsetter at det er rom for å gi faglig forsvarlig og omsorgsfull hjelp, slik norsk lov krever. Man kan komme til et punkt der dette ikke lenger er mulig. Da må lederen si fra offentlig. I verste fall må han gå av. Lojaliteten mot faget, pasientene og norsk lov er det styrende - ikke bunnlinjen.

Man kan si at Siri Hatlen, tidligere direktør ved Oslo Universitetssykehus (OUS), tok lederansvar da hun i 2011 trakk seg pga. for snevre budsjettrammer. Desto mer forstemmende er det at hennes nærmeste underordnede - samtlige var helsearbeidere - valgte å bli sittende.

Marit Halvorsen, professor, Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo
Vegard Bruun Wyller, overlege/professor, Akershus universitetssykehus

Referanser

1. Wyller VB, Gisvold SE, Hagen E et al. Ta faget tilbake! Tidsskr Nor Legeforen 2013; 133: 655 - 9.
2. Kirkevold M, Holter IM, Brurås-Leine C, Nereng MK. Gjenreis helsefagenes verdigrunnlag! Sykepleien 2013; 5: 64-5.
3. Aakre M. Liv og ledelse. Kapittel 1: Hverdagsledelse og moralsk praksis. Nord Norsk lederutvikling, 2011.