Legenavn og talegjenkjenning

Cedric Davidsen Om forfatteren

Kommentarer

(1)
Denne artikkelen ble publisert for mer enn 12 måneder siden, og vi har derfor stengt for nye kommentarer.
Nils Stangeland
Om forfatteren

I Tidsskriftet nr. 7/2013 omtaler Cedrik Davidsen talegjenkjenning og manglende gjenkjenning av legenavn ved dikteringen.

Som grunnlag for gjenkjenning av ord ved bruk av talegjenkjenning ble det primært utarbeidet en ordbok på ca 60000 ord hvor det ble tatt med fra ca 5000 diktater av leger alle ord som forekom minst 20 ganger. Deretter må alle nye ord som skal brukes, legges inn i ordboken enten av en ansvarlig oppnevnt redaktør ved det enkelte Helseforetak som tar talegjenkjenning i bruk eller meldes inn til Max Manus som så legger ordene inn i neste versjon.

Når en lege starter med talegjenkjenning må legen få opplæring og forståelse av hvordan talegjenkjenning fungerer. I praksis bør derfor alle legene gjennomgå et teoretisk- og praktisk kurs på eksempelvis 3 x 3 timer.

Siste del av kurset må legen diktere inn notater slik at systemet lærer å kjenne den enkeltes tonefall og måte å diktere på (legens profil). Det er meget viktig å bruke hele setninger da systemet bruker tre og tre ord satt i sammenheng ved gjenkjenning. Den «gamle» måten å diktere på med korte setningen uten subjekt gir dårlig gjenkjenning.

Ser man på listen av legenavn satt opp av Davidsen fra Haukeland sykehus, vil man se at de navn som gjengis korrekt er navn som er vanlige og som allerede ligger inne i ordlisten. Dersom ordet ikke ligger inne i ordlisten kan man ikke få dette gjenkjent eller lagt inn i legens profil selv om man diktere det i det uendelige.

I praksis kan den enkelte lege løse sitt eget «navneproblem» ved å ta i bruk standardtekstfunksjonen som ligger inne i systemet. Man skriver da inn under standardtest eksempelvis:» Med vennlig hilsen Nils Stangeland, avdelingsoverlege,øre-nese-halsavdelingen.» og døper denne frasen: «Navn».

Når man så avsluttet et dokument dikterer man: »Standardtekst navn « og navnet kommer riktig opp.

Som alle andre IKT-systemer kan disse ikke tenke men er avhengig av at den enkelte lege har fått riktig opplæring og forstått hvordan systemet fungerer.

Riktig bruk av talegjenkjenning blant annet ved også å bruke funksjonen standardtekst vil gi den enkelte lege i sitt daglige arbeid en stor gevinst.

En må heller ikke glemme alle andre fordeler ved bruken av talegjenkjenning som eksempelvis øyeblikkelig tilgang til notatet for andre aktuelle terapeuter etter godkjenning av dikterende lege.
Det gjelder å tenke positivt, finne løsningen og se fordelene ved innføring av talegjenkjenning.

Nils Stangeland

Litteratur:
1. Davidsen C. Legenavn og talegjenkjenning. Tidsskr Nor Legeforening 2013;7: 766