Hvor er fengselslegenes stemmer?

Illustrasjonsfoto: colourbox

Endelig har den reviderte veilederen Helse- og omsorgstjenester for innsatte i fengsel kommet. Mange innsatte har ventet på den med spenning, men igjen føler de seg lurt. Det som skulle styrke deres rettigheter for likeverdige helse- og omsorgstjenester også innenfor murene, oppleves som en skuffelse.Forsker Marte Rua, som har skrevet boken

, har vist at kriminalomsorgen i stor grad styrer helsetilbudene i fengslene. Systemet rundt helse- og omsorgstjenester i fengslene har også flere svakheter. I den nye veilederen er det skremmende hvordan makten til kriminalomsorgen styrkes. Direktørene i fengslene kan bestemme at helsepersonell som står på den innsattes side, blir skviset ut eller uønsket ved fengselet. Dette har det vært flere tilfeller av i årenes løp. Helsepersonellet ønsker ikke problemer og godtar dessverre stilltiende direktørens avgjørelse. Unntaket er lege Kjetil Karlsens sak i Tromsø fengsel. Dette er den stygge baksiden av den flotte importmodellen vi i Norge var så stolte av og ble rost for ute i verden.

Psykisk syke i systemet

I flere år har jeg fulgt en psykisk syk innsatt på vei igjennom dette systemet og har gjort meg noen tanker underveis. Han soner nå i den tredje lukkede anstalten, ikke pga. fangesammensetning, eget ønske eller av de andre vanlige årsakene som systemet bruker når de innsatte flyttes rundt. Bakgrunnen er hans psykiske helseproblemer. Ved hver tvangsflytting er han blitt lovet et bedre helsetilbud, men erfaringen hans er at det er blitt dårligere og dårligere.Mange betjenter har gjort så godt de har kunnet ut fra sine kunnskaper, erfaringer og kapasitet. Men det er ikke nok, og han lider hver dag under et system som ikke gir ham det han har behov for - og krav på ifølge de europeiske fengselsreglene. Den innsatte soner derfor dobbelt så tung straff. Hvis den innsatte hadde vært utenfor murene, ville han vært innlagt ved en psykiatrisk institusjon. Der ville han ha fått døgnoppfølging, slik at han hadde sluppet å ringe på klokken om natten for å spørre om å få gå på toalettet, når den egentlige grunnen bare er å se og høre en betjent når han har klaustrofobi.Han ville fått muligheter til å stabilisere medisinene sine under faglig døgnobservasjon. Medisinlisten er urovekkende lang og kan omfatte medisiner som kan være årsak til deler av hans ustabilitet. Han ville møtt personale med innsikt i hans diagnoser og fått jevnlige samtaler med fagfolk.Kanskje ville han funnet noe å leve for, og ikke som situasjonen er i dag, hvor han ikke ser noen fremtid. Alt han søker på av permisjoner og annet, blir avslått. Dessverre er det slik at når han blir manisk og suicidal av systemet, blir det brukt imot ham. Alle avslagene gjør ham dårligere, som igjen gjør at han bare oppnår avslag. Systemet opprettholder det mange som ham opplever, nemlig ren oppbevaring.

Bryter med taushetsplikten

Sensitive opplysninger om de innsattes helse deles hver dag i fengslene med fengselsbetjentene. I disse årene har den innsattes helseopplysninger vært spredd til utallige fengselsbetjenter, i tre forskjellige anstalter. Enkelte av disse betjentene er også vikarer og ufaglærte. Dermed er det mange som sitter med sensitiv informasjon om den innsatte. Hadde den innsatte vært utenfor murene, ville hans helseopplysninger vært underlagt strenge former for taushetsplikt.I veilederen står det:

Dersom kommunen ved fengselslegen vurderer den helsehjelpen den innsatte får som følge av fengselsledelsens avgjørelse, er uforsvarlig, kan fengselslegen melde dette til fylkesmannen og be om en forsvarlighetsvurdering derfra. Dersom fylkesmannen er enig i fengselslegens vurdering og fengselsledelsen fortsatt opprettholder sin vurdering, blir saken oversendt til det regionalekriminalomsorgskontoret for endelig avgjørelse. Det regionale kriminalomsorgskontorets avgjørelse kan ikke påklages.

Det første som slo meg da jeg leste dette, var: Hvor mange skal ta livet sitt eller få forverret sykdommen sin, innen svaret har gått runden sin? Hvilken høyere helsefaglig forståelse har kriminalomsorgskontorene som gjør at de kan overprøve hva fengselslegene har vurdert? Dette blir fjerndiagnostisering av innsatte satt i system. Samtidig skal sensitiv helseinformasjon om den innsatte viderebringes til ansatte ved kriminalomsorgskontorene, og da brytes det vel noen lover her også.

Sikkerhet foran helse

De innsatte vil igjen oppleve at de ikke har de samme rettighetene som de ville hatt utenfor murene.At Helsedirektoratet har brukt hele tre år på å utarbeide den reviderte utgaven og ikke stiller seg bak de innsattes rettigheter ut fra de europeiske fengselsreglene, som setter en minstestandard, er betenkelig. Samtidig vil en «veileder» alltid gi rom for at fengselsdirektører og andre vil kunne tolke veilederen etter sin egen virkelighetsforståelseDet de innsatte vil merke, er at de vil få et godt helsetilbud der som direktørene styrer etter humane og menneskelige verdier innenfor sitt «kongerike». Men der det er sikkerhetsverdier som råder, vil de innsatte merke en forverring. Jeg vil oppfordre legene til å heve sin røst for å få Helsetilsynet med på å bruke fjellvettregel nr. 8, Vend i tide, det er ingen skam å snu. Lytt til dem som kjenner hvor skoen trykker, og som har kommet med kritiske ord. La de innsatte slippe en annen standard for helse- og omsorgstjenester - og styrk importmodellen som var påtenkt. Og til slutt: Still krav om at de europeiske fengselsreglene setter en minstestandard for innsatte i norske fengsler.