Pasient, klient, bruker eller kunde?

Erlend Hem Om forfatteren

Kommentarer

(3)
Denne artikkelen ble publisert for mer enn 12 måneder siden, og vi har derfor stengt for nye kommentarer.
Rønnaug Holmefjord
Om forfatteren

http://roennaug.com/2012/12/11/bruker-klient-eller-pasient/
Hei, legger ved egen blogg om denne problemstillingen som jeg skrev i desember i fjor.
mvh. Rønnaug Holmefjord

blogg: roennaug.com

Målfrid Frahm Jensen
Om forfatteren

Pasient, klient, bruker eller kunde?, spør redaktør E Hem i Tidsskriftet 23. april. Han sier at begrepet pasient har sine svakheter, men at alternativene er dårlige, og etterlyser pasientenes syn. Som pasient i 1. og 2. linjetjenesten og engasjert innen somatikk og psykiatri - her er min respons på begrepene.

Jeg har type 1-diabetes og går til konsultasjon hos endokrinolog. I psykiatrien går jeg i psykoterapi (konsultasjon). Jeg er i rollen som pasient når jeg er i en konsultasjon. Når jeg er hjemme er jeg ikke i rollen som pasient, men i andre roller som f. eks. mor. Legen er heller ikke lege når han er hjemme, da er han i rollen som f. eks. far. Under konsultasjonen er jeg i pasientrollen og han i legerollen. Jeg har rettigheter etter pasient- og brukerrettighetsloven, og han må forholde seg til bl.a. helsepersonelloven. Rollene avgrenset og lovfestet.

Å være i rollen som pasient betyr ikke at jeg er syk fordi jeg har en eller flere sykdommer, like lite som du trenger å være syk fordi du våkner sengeliggende.

Bruker er et dårlig begrep. En kan ikke skrive bruker uten å definere hva en er bruker av. Er det E39, turistforeningen sine stier, SAS eller et sprøyterom? Tidligere rusmisbrukere likte ikke å bli kalt bruker.

Kunde er ubrukelig. Når jeg må benytte meg av helsehjelp fordi jeg har fått en sykdom, som jeg i utgangspunktet ikke vil ha, vil jeg ikke bli kalt kunde. Og jeg har heller ikke alltid rett.

Klient er greit til sitt bruk. Jeg er i rollen som klient hos NAV, eller hos min advokat. Klient er også bare en rolle, et forståelig begrep, selv om det stammer fra antikken.

Og til slutt; Hem, det heter ikke sykehjem lenger. De aller fleste heter beklageligvis Bo- og Aktivitetssenter, såkalt BOAS. Her blir det naturlig å kalle det for beboer. Hvis det fortsatt finnes sykehjem, så er nok beboer den beste benevnelsen der også, siden de faktisk bor der. Beboeren kan også være i rollen pasient når situasjonen tilsier det, på lik linje som beboeren også er i rollen som oldemor, ektefelle eller venninne i andre situasjoner.

Å omdefinere begrep endrer ingenting - ei heller hvordan jeg ser på meg selv. Pasientbegrepet har få svakheter, det er egentlig klart og greit, og alternativene er uansett dårligere.

Ble du noe klokere Hem?

Johannes Kolnes
Om forfatteren

Herr redaktør!
Din lederartikkel om Pasient, klient bruker eller kunde i tidsskrift 8/2013(1) er viktig fordi den implisitt drøfter pasientens rolle og dermed maktbalansen i lege pasient forholdet.
Det er imidlertid en aktuell tolkning av ordet pasient som ikke er tatt med. Den har sin bakgrunn langt tilbake i tid.
Nyere forskning på de mest nedstøvede delene av Dødehavsrullene (2) tyder på at noen vers i 1. Mos. 3, etter vers 24, (3) ble utelatt under kanoniseringen av bibelens bøker fordi man på det tidspunkt ikke skjønte deres signifikans. (Man hadde allerede tatt med så mye man ikke forsto at noe simpelthen måtte ut ). De lød omtrent som følger: «Du skal slås med sykdom, tilstander som i ulik grad og i ulikt tempo bryter ned din kropp. Mange må sågar slite med dette kronisk. Men - jeg vil også gi deg et vesen, Helsevesenet. Der skal du få hjelp for dine plager». Videre er det også funnet fragmenter av en beskrivelse av Helsevesenet. Her framgår det at: « Helsevesenet har en innebygd svakhet: Du må alltid vente, noen ganger kort, noen ganger lenge, ja - noen ganger på ubestemt tid. Dette skal gjelde for alle land over hele jorden.
Derfor skal du, når du slås med sykdom kalles - tålmodig - ».

Dette er, som den våkne leser vil merke seg, det vesentlige punktet i denne saken.
På et senere tidspunkt, under det engelske imperiets storhetstid, fant man ut at Norge er et lite land og at det norske ordet tålmodig derfor var uegnet. Dette er et globalt fenomen og man ville derfor bruke et språk som alle forsto. Valget falt på den engelske oversettelsen «Patient», for den brukte Florence Nightingale. Pasient er en fornorskning fra nyere tid.
Uansett hva man mener om det vitenskapelige grunnlaget i saken, vil denne tolkningen av begrepet «pasient» ha stor betydning for forståelsen av lege pasient forholdet i dagens Norge og drøftingen har derfor etter undertegnedes syn, en viss relevans.

Referanser:
1. Erlend Hem: Pasient, klient bruker eller kunde i tidsskrift 8/2013
2. Dødehavsrullene (Fullstendig uautorisert tolkning)
3. 1. Mosebok 3.24.