Fra hornet på veggen – del 3

Emner: 
forventninger
helsevesenet
heseforetak
kvalitet
omorganisering
Denne artikkelen ble skrevet for bloggen Tidsskriftet publiserte i tidsrommet 2010-2014. Der presenterte vi frittstående kommentarer.
Illustrasjonsfoto: Colourbox Det er valgår. I en valgkamp blir det mange klager, fraser og slagord. Den generelle debatten om kvaliteten på helsetjenester blir det derimot mindre av. I serien Hornet på veggen drøfter de pensjonerte legene Kolbjørn Forfang og Jak Jervell ulike sider ved situasjonen i dagens Helse-Norge.

Bruker vi for mye penger på helsevesenet?

For å svare på dette må vi sammenlikne med hvordan det er i andre land. Det har vist seg vanskelig å sammenlikne forskjellige lands utgifter til helsevesen fordi det som tas med i statistikkene, ofte ikke er helt det samme. Statistisk sentralbyrå gir imidlertid nå gode data fra OECD-rapportene og finner at Norge nå bruker litt under 10% av bruttonasjonalproduktet (BNP) til helsetjenester. Dette er litt mindre enn Sverige og Danmark og litt under gjennomsnittet i OECD-området. Nå er imidlertid bruttonasjonalproduktet per innbygger meget høyt i Norge, og kronekursen er sterk, slik at utgiftene i amerikanske dollar per innbygger blir høyere enn i alle andre land, med unntak av USA som bruker vesentlig mer enn oss på helse. De offentlige utgiftene til helsevesenet har økt jevnt de senere årene. Omorganiseringen av spesialisthelsetjenesten til helseforetak synes ikke å ha ført til mindre utgifter, idet de offentlige utgiftene til helsetjenester økte fra 106 milliarder norske kroner i 2000 til vel 140 milliarder i 2006. Til tross for de store utgiftene vi allerede har til helsevesenet, mener vi at det må være rom for ytterligere økning (og helst gjeldssanering for helseforetakene), særlig dersom vi skal få rettet opp de åpenbare manglene vi har nevnt i tidligere innlegg. Dette støttes også i den pågående diskusjon i Tidsskriftet om ressursene til helsevesenet

Kan manglene rettes opp ved å benytte ledig kapasitet i det private helsevesenet?

Selvsagt står det ikke noe ledig kapasitet og venter på pasienter i det private helsevesenet, kanskje med unntak av spesielle behandlingsinstitusjoner, som for rehabilitering og for rusmisbrukere. Ved oppbygging av mer privat helsevesen må fagfolkene komme fra de offentlige sykehusene, og dersom den totale økonomiske rammen ikke økes tilsvarende, vil også inntektene måtte tas fra sykehusene. Dermed vil de offentlige sykehusene bli utarmet, noe ingen vil være tjent med. Dette behøver likevel ikke å være til hinder for noen flere avtalespesialister (privatpraktiserende spesialister), spesielt i de fagområdene hvor det er kødannelse for poliklinisk behandling, men det bør være i nært samarbeid med sykehus som må ha helhetsansvaret.

Kan vi redusere kostnadene ved å satse mer på å forebygge sykdom?

Effektiv sykdomsforebygging vil utvilsomt gi et lengre og bedre liv for mange, og det er derfor all grunn til å satse på det. Men om det vil redusere kostnadene for helsevesenet eller for samfunnet totalt, er mer enn tvilsomt. De største helsekostnadene påløper i menneskenes siste leveår, og langt de fleste dødsfall skjer i helseinstitusjon: 36% i sykehus og 43% i pleie- eller omsorgsinstitusjon (tall fra 2009, som er det siste året det finnes statistikk for dette). Etter hvert som levealderen øker, blir det større forekomst av sykdommer/lidelser, og som medfører store utgifter til diagnostikk, behandling og omsorg. Det gjelder f.eks. kreft, demens, hjerte- og karsykdom, hofteleddsartrose og atrieflimmer.

Store forventninger = store utfordringer

Helsevesenet har alltid hatt store kriser, og nå er kanskje den største en forventningskrise. Det er derfor viktig å minne om helsevesenets begrensninger. Jostein Holmen laget for noen år siden en liste over disse: Helsetjenesten kan:
  • Ikke garantere deg god helse
  • Ikke gi deg en sunn livsstil
  • Ikke garantere deg friske og sunne barn
  • Ikke skjerme deg for smerter, lidelser og sorg
  • Ikke gi deg risikofri behandling
  • Ikke helbrede deg fra kroniske sykdommer
  • Ikke helt forstå hvordan du har det
  • Ikke forstå og forklare alle plager
  • Ikke gi deg innhold i livet
  • Ikke skjerme deg fra aldersforandringer
  • Ikke redde deg fra døden

Har vi et godt nok halesvesen?

Svaret er selvfølgelig nei - den blir aldri god nok, men den er meget god og kan bli bedre med moderat og målrettet økt ressurstilgang. Det burde det være rom for i vår økonomi.

Kommentarer

(0)
Denne artikkelen ble publisert for mer enn 12 måneder siden, og vi har derfor stengt for nye kommentarer.