Nevrasteni – en motesykdom?

I artikkelen Nevrasteni i Norge 1880–1920 i Tidsskriftet nr. 6/13 har Kristine Lillestøl og Hilde Bondevik med utgangspunkt i medisinske tidsskrifter sett på forståelsen og utbredelsen av diagnosen.

Nevrologisk diagnose

Symptomene på nevrasteni var mange, og årsaksforklaringene var flere. Nevrologene var de første til å definere tilstanden, og den ble lenge ansett for å være en nevrologisk lidelse.

- Legene mente at nevrasteni skyldtes overanstrengelser av ulike slag. Særlig var de som gjorde hjernearbeid, utsatt, men også hardt kroppsarbeid og mange barnefødsler på kort tid innebar en risiko. I tillegg kunne lidelsen komme av feil kosthold, slag mot hodet eller ryggmargen, giftig forråtnelse i tarmene, infeksjoner og seksuelle ”avvik” som onani, forklarer Kristine Lillestøl.

Tidstypisk lidelse

Det finnes ikke noe tall over hvor mange som fikk diagnosen totalt, men i 1880-årene var flere enn 100 lagt inn ved kuranstalter og sanatorier for behandling. Sykdommen rammet begge kjønn og i alle samfunnslag. Etter ca. 1920 er imidlertid diagnosen blitt lite brukt, men den finnes fortsatt klassifisert i psykiatrien som nevrose.

- Det var mange - særlig på 1990-tallet - som forsøkte å sammenlikne nevrasteni med nåtidige diagnoser som kronisk utmattelsessyndrom. Jeg stiller meg ikke nødvendigvis bak en slik forståelse. Vi kan ikke fastslå at det er samme tilstand, i og med at nevrasteni var en diagnose farget av tid og sted, sier Lillestøl.

Første gang diagnosen ble beskrevet i et norsk tidsskrift, var i 1876. Da hadde den kommet fra USA til Tyskland, hvor norske leger plukket den opp og tok den i bruk utover 1880-tallet. Behandlingen var i all hovedsak ro og hvile, og for de bedrestilte altså kursteder.

Vi vet imidlertid lite om hvordan diagnosen fikk endret status og innhold etter 1920. Dette gjelder både årsaksforståelse, behandlingsformer og hvem som ble rammet. Det er noe Kristine Lillestøl skal forske nærmere på de neste tre årene.