Avskaffelse av atomvåpen – en oppgave for leger

John Gunnar Mæland og medarbeidere skriver i kronikken Medisinske virkninger av atomvåpen i Tidsskriftet 5/13 hvorfor leger må engasjere seg i kampen mot masseødeleggelsesvåpnene.

- Avskaffelse av atomvåpen bør være en oppgave også for leger. Skadeomfanget ved bruk av atomvåpen vil bli enormt. I tillegg vil det ikke være noe tilgjengelig hjelpeapparat som kan bøte på skadene. Ødeleggelsene er katastrofale enten det er et villet angrep, eller om bomben går av som følge av et uhell eller sabotasje, sier Mæland.

Han mener den allmenne bevisstheten om de omfattende og grusomme følgene har blitt svekket de siste tiårene. Debatten har også vært dominert av militær-strategisk logikk og ikke av de humanitære konsekvensene. Det er derfor også blant leger og helsepersonell behov for oppdatert kunnskap om våpnenes medisinske virkninger.

Helseffekter

Det vil etter en atomvåpensprengning bli et betydelig antall døde. Døden vil inntreffe enten umiddelbart, eller som følge av de mange ulike skadene bomben forårsaker.

- Det vil være brudd-, knusning- og brannskader, samt indre skader. I tillegg kommer stråleeffektene som kan gi akutt strålesyke, men også ramme i uker, måneder og år etter selve sprengningen som følge av radioaktiv forurensing, sier Mæland.

En atomkonflikt vil i tillegg til de menneskelige skadene medføre dramatiske miljø- og klimaendringer. I ytterste konsekvens vil det kunne ende i det vi kaller kjernefysisk vinter, som igjen vil føre til flere døde.

Kostnader

 
Et annet moment Mæland, og hans medforfattere fra Norske leger mot atomvåpen (NLA) trekker frem, er de betydelige ressursene som i dag brukes til utvikling og vedlikehold av eksisterende våpen.

- Disse ressursene kunne vært brukt på å løse de mange utfordringene verdenssamfunnet står overfor. Ved å flytte kun én promille fra atomvåpenbudsjettet kunne innsatsen mot neglisjerte tropiske sykdommer tidobles, påpeker Mæland.