- Åpen publisering har en bakside

I artikkelen «The Downside of Open-Access Publishing» publisert i New England Journal of Medicine (NEJM) i går, tar hun et oppgjør med useriøse aktører i den akademiske publiseringsbransjen. Haug peker på en trend der det slås mynt på forfatteres ønske om rask publisering av forskningsresultater. Flere av de nye utgiverne seiler under flagget «åpen publisering», og blir internasjonalt nå omtalt som røvertidsskrifter (predatory journals). Målsetningene deres er kommersielle fremfor vitenskapelige.

Lett å etablere tidsskrift

Internett har senket terskelen for å etablere tidsskrifter betydelig. Det er relativt enkelt å etablere nettsider som ser profesjonelle ut, og gir innholdet en vitenskapelig innpakning, uten at det har vært gjennom fagfellevurdering og redaksjonell kvalitetssikring.

- De siste årene har jeg mottatt et økende antall invitasjoner til å sende inn manuskripter til eller bli medlem i redaksjonsrådet i nye open access-tidsskrifter. Mange av disse er åpenbart useriøse, men ikke alle, forteller Haug. Hun mener denne trenden må tas på alvor, fordi den påvirker vitenskapelig publisering generelt, og kan bidra til å undergrave tradisjonen akademia har for fagfellevurdering.

Ikke motstander

Redaktøren understreker at det ikke er åpen publisering i seg selv hun kritiserer.

- Det finnes ingen finansieringsmodell som er mer etisk enn en annen. Men vi må være oppmerksomme på at det finnes mange aktører som utnytter teknologiske muligheter og forfatteres ønske om rask publisering, til å tjene penger, sier Haug. Disse er oftest basert på en åpen publiseringsmodell. I artikkelen drøfter hun fordeler og ulemper ved både åpen og tradisjonell publisering. Hun mener det er graden av kvalitetssikringen som skiller aktørene i publiseringsbransjen, ikke hvorvidt tidsskriftet finansieres av forfatterne selv eller av reklameinntekter.

Oppfordrer til åpenhet

Tidsskriftredaktører og utgivere må være åpne og tydelige om hva slags produkt det er som utgis, mener Haug.

- Er det et fagfellevurdert vitenskapelig tidsskrift, med redaksjonelt tilrettelagte artikler eller en base for tilgjengeliggjøring av forskningsresultater? Hun ser at små nettbaserte tidsskrifter for publisering av god, men kanskje smal eller ikke nødvendigvis ny og revolusjonerende forskning, har en plass, men mener at disse da må være eksplisitte på sin redaksjonelle profil.

Charlotte Haug har skrevet artikkelen mens hun har studiepermisjon fra stillingen som sjefredaktør i Tidsskrift for Den norske legeforening. Frem til sommeren fordyper hun seg blant annet i publiseringsetiske problemstillinger som denne, i sin rolle som nestleder i Committee on Publication Ethics (COPE). Artikkelen er publisert i en serie med «Perspective»-artikler i NEJM som belyser ulike sider ved åpen publisering.