Kosthold, kolesterol og karbohydrater

Tor Ole Klemsdal Om forfatteren

Kommentarer

(2)
Denne artikkelen ble publisert for mer enn 12 måneder siden, og vi har derfor stengt for nye kommentarer.
Erik Arnesen
Om forfatteren

Dette var en fin og nyttig artikkel. Jeg synes imidlertid Klemsdal avviser betydningen av kostens energitetthet litt for raskt. Klemsdal skriver:

«Ettersom lavkarbodietter med høyt fettinnhold har vist seg like effektive som tradisjonelle lavfettdietter med tanke på å redusere overvekt, synes det også tvilsomt om matens energitetthet har nevneverdig betydning for vektutviklingen, da høyt fettinnhold (i tillegg til høyt sukkerinnhold) medfører høy energitetthet. Heller ikke epidemiologisk rapporteres kostens energitetthet å ha noen stor betydning (19).»

Flere studier viser at folk som spiser lav-energitett mat i større grad vedlikeholder vekttapet over flere år. En nylig systematisk gjennomgang av 30 års forskning på energitetthet og vekt (ikke sitert av Klemsdal) fant solide bevis på et kosthold med lav energitetthet gir bedre vekttap og vedlikehold av vekttapet (Pérez-Escamilla (2012). Dietary energy density and body weight in adults and children: A systematic review. Journal of the Academy of Nutrition and Dietetics, 122(5)).

Dietter med lav energitetthet gir åpenbart ikke et større vekttap enn isokaloriske dietter - det er energibalansen som avgjør. Men det å redusere energitettheten i kostholdet er en strategi som trolig være lettere å etterleve enn bare å spise mindre porsjoner, da pasienten kan spise mye mat (større volum) og mer næringsrik mat, uten å få i seg mange kalorier.

Energitetthet er for øvrig ikke bare en funksjon av fettinnhold; det er først og fremst en funksjon av vanninnholdet i maten, men også fiber. Vann tilfører maten vekt og volum, men ingen kalorier. Hvis du øker mengden vann i f.eks. en gryterett - noe man kan gjøre ved å tilsette grønnsaker, som består hovedsakelig av vann - reduserer du energitettheten.

Tor Ole Kjellevand
Om forfatteren

Tor Ole Klemsdal skriver i Tidsskriftet om "Kosthold, kolesterol og karbohydrater".

Først må jeg innrømme at Klemsdal nå synes å være på rett vei i kostholdsdebatten. Flere av hans utsagn virker lovende. Han mener nå at et kosthold lavt på karbohydrater kan være like godt som et kosthold lavt på fett. (Dette er nye toner) Han mener også at effekten av å spise mindre fett, og da særlig mettet fett, synes noe overvurdert. I tillegg har man nå forstått at trening nesten ikke har effekt på vekten. Bra, dere er på rett vei.

Men, dessverre er det langt igjen. Flere av påstandene til Klemsdal kan ikke bli stående ukommentert. For det første mener Klemsdal at incidencen av hjertesykdom har gått ned, stort sett grunnet nedgang i kolesterolnivå, avtagende røyketendens og lavere blodtrykk. Dette kan ikke stemme.

Det er riktig at incidensen av koronar hjertesykdom har gått ned i den vestlige verden. Det begynte allerede fra midten av 60-tallet, lenge før kolesterolhysteriet og lenge før statinene var på markedet. Det var imidlertid da antall røykere begynte å gå ned. Dette er uten tvil årsaken til nedgangen i antall hjertesykdom i den vestlige verden. I utviklingsland er situasjonen den motsatte. Her øker incidensen av hjerte/karsykdom, selv om de generelt har lavere kolesterol enn oss i den vestlige verden. Imidlertid øker tobakksbruken i utviklingsland.

At incidensen av hjertesykdom har gått ned samtidig med at kolesterolnivået har gått ned viser ingen kausalitet. Hvis redusert kolesterolnivå skulle være årsaken til nedgangen i antallet hjerte/karsykdommer er det rart at de som blir innlagt på amerikanske sykehus med akutt hjerteinfarkt har lavere kolesterol enn gjennomsnittet i USA.(1) Kolesterolhysteriet er hovedgrunnen til at kostholdsrådene har vært så feil og har vært det i mange år. Man visste allerede for over 100 år siden at det var karbohydratene som var fetende. Men så dukket etter hvert kolesterolhysteriet opp og plutselig var det fett som var farlig.

Flere nyere studier viser at kolesterol ikke er en risikofaktor for hjertesykdom. En av disse er den norske HUNT2 studien(2), men disse studiene får ingen publisitet. Det er legemiddelfabrikantene som setter dagsorden og sannheten kommer i annen rekke.

Thermodynamikk

Det er så enkelt å sitere thermodynamikkens første lov som sier: Kalori inn minus kalori ut er kalorioverskudd/underskudd og det er kun dette som gjør at man legger på seg eller går ned i vekt. Eller for å bruke et slagord: "En kalori er en kalori". Men man glemmer thermodynamikkens andre lov. Denne sier at energi går tapt i en irreversibel prosess.(Entropy). Dette energitapet er ikke uavhengig av hvilke typer næringstoffer vi spiser. Påstanden, en kalori er en kalori, er ikke forenlig med thermodynamikkens lover. Det er derfor at av isokaloriske dietter, henholdsvis lav på karbohydrater og lav på fett, så vil den førstnevnte gi større vekttap. Dette er vist i bl. annet en studie som viste større vektnedgang med et daglig inntak av 2100 kcal på karbohydratfattig kost enn 1800 kcal på lavfettkost.(3) Dette kan kun forklares ved å forstå thermodynamikkens andre lov. Den kaloriske effekt av de ulike næringsstoffene varierer veldig. Spiser man lite karbohydrater må kroppen omdanne protein til glycogen. (Gluconeogenese). Det krever energi.

Hva viser studier

Klemsdal hevder at ingen studier har vist bedre effekt av karbohydratfattig kost etter 6 mnd. Dette er direkte feil. En studie viste større vektnedgang med karbohydratfattig kost sammenlignet med lavfettkost etter 2 år. (4) I en annen studie fant man bedre vektreduksjon samt reduksjon i triglycerider og økning av HDL men ingen forskjell i LDL i de to gruppene. (5)

Det er utalige studier som nå har vist den gunstige effekten av karbohydratfattige dietter. For å overse dette bevismaterialet må man velge å ikke tro på dette.

Klemsdal trekker frem et eksempel på en som spiste usunn mat, rik på raske karbohydrater og allikevel gikk betydelig ned i vekt. Hva var det dette eksempelet var ment å skulle illustrere? Selvfølgelig går man ned i vekt når man reduserer kaloriinntaket på den måten. Man får ikke mer energi tilført kroppen enn det finnes i karbohydratene. Det er fullt mulig å gå ned i vekt ved å bare spise kaker og cola, men man vil gå konstant sulten og et slikt kosthold er det selvfølgelig ikke mulig å opprettholde over lengre tid.

Til slutt. Vi vet en ting om helsemyndighetenes kostholdsråd. De virker ikke. Det er faktisk verre, de virker mot sin hensikt.Vi spiser mindre fett nå enn noen gang før, samtidig blir vi fetere og fetere. Det virker som man nå er på gli og det er bare å håpe at vi snart får helsemyndighetene med på å lage råd som kan få bukt med overvektsepidemien.

Litteratur

1. Lipid levels in patients hospitalized with coronary artery disease: An analysis of 136,905 hospitalizations in Get With The Guidelines. Sachdeva et al. AHJ, Vol 157, 111-117 Jan 2009.

2. Is the use of cholesterol in mortality risk algorithms in clinical guidelines valid? Ten years prospective data from the Norwegian HUNT 2 study.

Petursson Het al. J Eval Clin Pract. 2012 Feb;18(1):159-68.

3. Pilot 12-week feeding weight loss comparison: low-fat vs. low-carbohydrate (ketogenic) diets Greene P, et al. Obes Res. 2003;11:A23.

4. Weight loss with a low-carbohydrate, Mediterranean, or low-fat diet. Shai I, et al. N Engl J Med 2008; 359:229-41.

5. A Low-Carbohydrate, Ketogenic Diet versus a Low-Fat Diet To Treat Obesity and Hyperlipidemia. A Randomized, Controlled Trial

William S. Yancy Jr. et al. Annals of Internal Medicine 2004 Vol. 140 no. 10 769-779