Utdanning og legemiddelbruk

Vidar Hjellvik, Milada Mahic, Aage Tverdal Om forfatterne

Kommentarer

(2)
Denne artikkelen ble publisert for mer enn 12 måneder siden, og vi har derfor stengt for nye kommentarer.
Mahdi Michael Fattouhi
Om forfatteren

Forståelig at innbyggere i Norge med høyere utdanning og bedre lønn har økonomi for alternative behandlingsmetoder for sine "problemer". Det er for lett å få tilgang på narkotika og vanedannende medisiner, jeg tror faktisk personer med lavere inntekt tyr til en medisinsk behandlingsmetode. Se for deg en antideprimerende medisin kontra en samtale med psykolog. Det er både lønnsommere med medisiner og raskere behandling av eventuelle "problemer". Legene må henvise, ikke forskrive så forbanna lett (misbruker retten sin mener jeg)

Dagfinn Haarr
Om forfatteren

I en artikkel i Tidsskriftet (1) påviser forfatterne at den delen av befolkningen som har lavest utdannelse har høyest uttak av nesten alle typer medikamenter. En fellesnevner for en god del av disse medikamentene, er at de på en eller annen måte griper inn i inflammasjonsprosesser. Dette gjelder blant annet TNF-alfa-hemmere, midler mot obstruktiv lungesykdom, protonpumpehemmere og statiner. Forfatterne fant også høyere uttak av antidepressiva og sovemidler blant andelen med kortest utdannelse.

Forfatterne diskuterer en rekke mulige årsaker til de forskjellene som er observert. En lederartikkel i samme nummer av Tidsskriftet (2) kommer med flere innspill. Ingen av dem kommer med bastante konklusjoner, selv om begge antyder at sosiale forskjeller i helse kan spille inn.

Da jeg så listen over de medikamentene som var mest skjevfordelt i forhold til utdanningsnivå, tok jeg fram igjen artikkelen til Getz og medarbeidere (3). Her beskrives meget grundig endringer i kroppens biologiske funksjoner som følge av kronisk stress, krenkelser og overgrep. En fellesnevner er inflammasjon.

Som følge av dette vil jeg bringe til torgs enda en mulig forklaring på forskjellene i uttak av medikamentgruppene som er nevnt ovenfor: En større andel av personer med lav utdannelse har strevsomme liv enn de med høyest utdannelse. Kronisk stress og liten følelse av styring og kontroll over eget liv kan føre til inflammasjon. Dersom denne forklaringen er riktig, er de observerte forskjellene i medisinuttak logisk og rasjonell, men ikke oppmuntrende. Dette bør anspore politikere og helsearbeidere til å arbeide enda sterkere for å utjevne sosiale forskjeller i helse og gi alle innbyggere optimal kontroll over egne liv. Kanskje det til og med kan spare noen utgifter til inflammasjonsdempende medikamenter?

Dagfinn Haarr

1. Hjellvik V, Mahic M, Tverdal A. Utdanning og legemiddelbruk. Tidsskr Nor Legeforen 2012; 132: 2166-70

2. Slørdal L. Høna, egget og forskjellene. Tidsskr Nor Legeforen 2012; 132: 2142

3. Getz L, Kirkengen A L Ulvestad E. Menneskets biologi- mettet med erfaring. TidsskrNor Legeforen 2011; 131:683-7