Usannsynlig forskning

Illustruasjonsfoto: Michael Blann / Thinckstock

Siden 1991 er

for usannsynlig forskning blitt delt ut til prosjekter som først får deg til å le, for deretter å tenke. Om det er samsvar mellom tildelte Ig-nobelpriser og antall underfundige prosjekter, er norske medisinske forskere i verdenstoppen. Mens nordmenn har vært fraværende på podiet ved utdeling av Nobelprisen i fysiologi eller medisin fra første utdeling i 1901, finner du fem Ig-nobelprisstatuetter på norske forskerkontorer. Dette kan også selvsagt skyldes at

kandidater til Ig-nobelprisen, inkludert forskeren selv. Nominasjonsprosessen for

er noe strengereNorske forskere var tidlig ute når det gjelder studier av smitte, og det norske lepraregisteret er verdens eldste nasjonale smitteregister. Det er derfor ikke overraskende at to av de norske prosjektene som har fått Ig-nobelprisen, har omtalt smitte og smittevern, om enn med en uvanlig vri.

har vært til stede i folklore og litteratur i århundrer. Kanskje har sykdommen det siste tiåret gått fra å være noe som må unngås for enhver pris - til å ha et skinn av ettertraktbarhet. Uavhengig av om man ønsker å bli vampyr eller ønsker å unngå det, spiller hvitløk en rolle i sykdomsforebyggingen, eller gjør den egentlig det? I 1996 mottok Anders Bærheim og Hogne Sandvik Ig-nobelprisen for studier av

. Iglene ble valgt som forsøkskaniner da vampyrer var vanskelig å få tak i, og nok også har et sterkere etisk vern. Overraskende fant forskerne at iglene ble tiltrukket av hvitløk og at det tok kortere tid før de bet en arm som var smurt inn i hvitløk, enn en kontrollarm. I et smittevernperspektiv mente de at hvitløk derfor burde fjernes fra det norske kostholdet. Samme år fikk Harald Moi Ig-nobelprisen for sin artikkel

. Her trenger jeg kanskje ikke å utdype mer, annet enn å presisere at dette var en detektivhistorie med smitteoppsporing og ikke en eksperimentell studie. Også urin ser ut til å ha interessert kreative norske forskere. Mens apoteket selger standardiserte glass som kan brukes når urinprøven skal leveres på legekontoret, er det ikke alltid det man har for hånden. Hva bruker pasientene da? Arvid Vatle, allmennlege på Stord, katalogiserte og klassifiserte beholderne pasientene hadde prøvene med i. Den vanligste beholderen var glass for tomatpuré – produsert på naboøya Bømlo. Til tross for at resultatene ble publisert kun på norsk, fikk Ig-nobeljuryen nyss om publikasjonen, og Vatle fikk Ig-nobelprisen i 1999. SINTEF-forskere var interessert i hva som skjer når urinen oppbevares der den ikke skal. Å pisse i buksa for å holde varmen brukes som uttrykk for en fåfengt og kortvarig løsning på et problem. Men

? Åtte menn testet ulike typer undertøy, med og uten 175 g vann. Kroppstemperatur, overflatetemperatur og termalt velbehag ble målt. Det våte undertøyet ga lavere kroppstemperatur - litt mer overraskende var det liten forskjell om undertøyet var av ull, bomull eller syntetiske stoffer. De våte mennene ble kalde, forskerne, deriblant norske Martha Kold Bakkevig, fikk Ig-nobelprisen. Sukker du nå?

som respons på en vanskelig oppgave idet oppgaven blir forkastet, en slags pause før hjernen starter på et nytt prosjekt. Så sier i alle fall Ig-nobelprisvinner Karl Halvor Teigen som i 2011 ble den femte nordmann som har mottatt den prestisjetunge prisen. I natt deles Ig-nobelprisen ut for 22. gang. Prisen som ifølge utgiverne skal feire det uvanlige, hedre det oppfinnsomme og øke interessen for forskning. Nysgjerrig? Vi kommer til å presentere to av de tidligere norske prisvinnerne i Tidsskriftets spalte Kuriosa i løpet av høsten. Gå også inn på

og la deg more og inspirere!