Språket og Tidsskriftet

Nylenna så behovet for et eget forum hvor man kunne diskutere språk, medisinsk språk og terminologi. Siden fødselen har Språkspalten nesten vært med i hvert nummer. Selv etter så mange år er det fortsatt behov for en slik spalte.

- Formålet nå er det samme som i starten: Det er behov for å ha et sted hvor man kan diskutere språk. Aktiviteten er høy, sier assisterende redaktør Erlend Hem til Tidsskriftets podkast.

Engelsk som hovedspråk

Innen medisinen er hovedspråket engelsk. Utviklingen skjer i høyt tempo, og vi må sørge for at det norske språket henger med i terminologien. En del av Tidsskriftets oppgaver er derfor å oversette fremmede ord og uttrykk til norsk på en god måte.

- Vi må utvikle ord som både pasienter og leger kan bruke, sier Hem. - Norsk er et rikt og mangfoldig språk, men vi er ikke redd for det ukjente. Vi tar imot med åpne armer, men vi må da se om ordet passer inn i det norske ordlagingsmønsteret.

Påvirkningskraft

Spiller det noen rolle hva Tidsskriftet skriver om i språkspalten? Mye tyder på det.

- I medisinske ordbøker skjeler man til hva Tidsskriftet har skrevet i Språkspalten og til vår egen ordliste, sier Hem.

Spalten viser seg å være aktuell for både unge og eldre leger. Blant annet fikk artikkelen Styr unna moteordene god respons. Det viser kanskje at påvirkningskraften til spalten går utenfor den medisinske fagterminologien.

Du kan høre mer om Språkspalten i Tidsskriftets podkast nr. 17/2012.

Kommentarer

(0)
Denne artikkelen ble publisert for mer enn 12 måneder siden, og vi har derfor stengt for nye kommentarer.