Hvordan vurdere legen?

Emner: 
allmennleger
brukermedvirkning
fastleger
kvalitet
Legeforeningen
legelisten
pasient
sosiale medier
Denne artikkelen ble skrevet for bloggen Tidsskriftet publiserte i tidsrommet 2010-2014. Der presenterte vi frittstående kommentarer.
Alle bør ha en fastlege som de er fornøyd med. Men hvordan finner du en lege du kan bli fornøyd med, dersom du på grunn av flytting eller andre grunner skal bytte fastlege? Fastlegeordningens intensjon er at relasjonen mellom pasient og allmennlege skal ha kontinuitet og være stabil over tid. Samtidig skal det være lett å bytte fastlege dersom du ikke er fornøyd. Vi vet at de fleste er fornøyd med fastlegen. Fastlegenes høye skår på befolkningsundersøkelser om brukertilfredshet kan ikke tolkes på annen måte. Tilgjengelige informasjonskilder om fastlegene er i dag begrenset. Helfo opplyser om fastlegens navn og adresse, tilgjengelighet for funksjonshemmede, samt legens kjønn, mens nettstedet fastlegen.no også opplyser om legens alder. Men det pasientene lurer på, er om legen er grundig, dyktig, lett å snakke med osv. Dersom fastlegene i fremtiden i større grad enn nå blir målt på kvalitet, tar jeg for gitt at resultatene vil bli gjort tilgjengelig for publikum. Tilgang til slike opplysninger er et så åpenbart behov for befolkningen at jeg mener fastlegene må tåle det, selv om det kan kjennes ubehagelig på individnivå hvis legen blir vurdert som navngitt enkeltperson. Før offentliggjøring av kvalitetsmålinger kan bli en realitet, må man utvikle gode kvalitetsmål og gode målemetoder. Det vil neppe kunne skje før vi får etablert Senter for allmennmedisinsk kvalitet, som Legeforeningen ønsker et samarbeid med myndighetene om. Andre pasienters vurderinger har alltid vært en viktig kilde til informasjon for mange, hittil i all hovedsak ved muntlige overleveringer. Det kjennes tryggere å velge en lege som andre er fornøyd med, enn en som andre ikke er fornøyd med. Det er imidlertid en komplisert sammenheng mellom brukertilfredshet og kvalitet. Mange kan være fornøyd med legen fordi hun/han er hyggelig og imøtekommende, selv om kvaliteten på utredning og behandling ikke er fullgod. Motsatt kan pasienter være misfornøyd fordi de ikke får oppfylt ønsket om sykmelding eller medikamentforskrivning som de etter gjeldende retningslinjer ikke skal ha. Ved muntlige overleveringer er det transparens i dette, hvor pasienterfaringene gis ulik vekt avhengig av den tilliten du har til den som forteller om dem. Men hva skjer når pasienterfaringer ikke lenger overføres muntlig, men uttrykkes på nettet, i sosiale medier, diskusjonsfora og ratingsider, og gjerne anonymt? Nettstedet legelisten.no, som startet opp sin virksomhet i vår, baserer seg på at pasienter anonymt melder inn sine subjektive erfaringer med navngitte fastleger. Så lenge de driver en lovlig virksomhet, ser jeg ingen grunn til å bekjempe dette nettstedet. Men det blir svært problematisk å bruke informasjon fra dette nettstedet som grunnlag for fastlegevalg. Ved siden av den kompliserte sammenhengen mellom pasienttilfredshet og kvalitet er spørsmålet hvor representative de er, de som skriver på et slikt nettsted. Det er sannsynlig at de som har sterke meninger om en lege, for eksempel etter en konsultasjon som har gitt en dårlig opplevelse, i større grad melder inn synspunkter enn de som har opplevd greie konsultasjoner. Dessuten kan det bli en arena for å ta hevn for pasienter som er skuffet over at legen korrekt avviser et ønske om å misbruke sykelønnsordningen eller andre trygdeordninger, eller avviser forskrivning av medikamenter til misbruk. Det har vært vanlig at pasienter truer med skandaliserende avisoppslag i slike situasjoner. Mens våkne journalister kan gjennomskue pasientens motiv for å sverte legen, vil det være fritt frem for å sende anonyme meldinger til et nettsted. Tross kompliserte sammenhenger vil brukererfaringer være et viktig grunnlag for forbedringsarbeid ved et fastlegekontor. Pasientmisnøye er aldri ønskelig. Selv om pasienten har ønsker og forventninger som ikke oppfylles, bør det være et uttalt mål for legen å få forklart dette på en måte som pasienten forstår og aksepterer. En stor andel misfornøyde pasienter vil reflektere et kvalitetsproblem. Det er derfor ønskelig at pasienter med dårlige opplevelser på legekontoret meddeler sin misnøye, som grunnlag for forbedringsarbeid. Det oppnår man imidlertid ikke ved anonyme meldinger. For å kunne gjøre det bedre neste gang må legen vite hvilken hendelse det gjelder. Anonyme meldinger vil derfor ikke kunne fylle et slikt formål. Hvordan fastlegene skal kunne nyttiggjøre seg pasienterfaringer i sitt kvalitetsarbeid, og hvordan pasienter kan nyttiggjøre seg andre pasienters erfaringer ved valg av fastlege, er en utfordring som det må arbeides videre med. Jeg mener at usystematiske anonyme meldinger til et nettsted ikke er svaret på disse utfordringene.

Kommentarer

(0)
Denne artikkelen ble publisert for mer enn 12 måneder siden, og vi har derfor stengt for nye kommentarer.