Fastleger positive til LAR

Dette kommer frem i en studien Fastlegers syn på legemiddelassistert rehabilitering i Tidsskriftet nr. 16/12. Helge Waal har undersøkt fastlegers holdning til modellen, og spesielt erfaringene til dem som har deltatt aktivt.

Uendret behandlingsmodell

Behandling med metadon eller buprenorfin er i dag den vanligste behandlingsformen for heroinavhengighet. I Norge ble LAR- modellen etablert i 1997, og den har vært evaluert flere ganger uten at den grunnleggende formen er blitt endret.  
Allmennlegene har en sentral rolle i behandlingen, men kan ikke selv iverksette den. Det forutsettes tverrfaglig samarbeid med den kommunale sosialtjenesten og spesialisthelsetjenesten etter utarbeidede retningslinjer.  

- Denne behandlingsmodellen innskrenker i noen grad allmennlegenes faglige frihet. I vårt utvalg var det likevel en betydelig støtte til trepartsmodellen, og den typiske LAR-legen finner det betryggende å arbeide innenfor et strukturert samarbeid med ansvarsdeling, sier Waal.

Liten støtte til kritikere

LAR har møtt kritikk fra flere hold. Enkelte har ment at modellen er for tungvinn, og at man legger for mye vekt på kontroll og styring av behandlingen fra spesialistnivå. I tillegg er det fremmet forslag om forsøk med heroinassistert behandling (Stoltenberg-utvalget).

- Denne undersøkelsen finner i hovedsak ikke belegg for å støtte kritikerne. Majoriteten i dette utvalget av fastleger er positive til LAR-modellen, selv om særlig eldre leger med LAR-erfaring mener at urinkontroll bør kunne erstattes med personlig kontakt, sier Waal.  

På lederplass i samme utgave peker Dagfinn Harr imidlertid på det høye antallet overdosedødsfall. Han spør om vi ville godtatt ikke å sette inn det mest forebyggende tiltaket for å hindre en like høy dødelighet innenfor andre deler av helsevesenet.