Sosiale medier som medisin – hva med bivirkningene?

Sosiale medier brukes til å dele sykdom og sorg. Råd og trøst utveksles. Legers roses og kritiseres. Unge og voksne eksponerer symptomer og reaksjoner – åpent eller anonymt. Det dannes både formelle og mer uformelle grupper av mennesker som søker sammen fordi de lider av samme sykdom. Leger tvitrer om pasienthistorier og går i dialog med navnløse pasienter.

Personlig lar jeg meg både fascinere og skremme. Daglig diskuterer vi i redaksjonen eksempler på lege- og pasientadferd i sosiale medier.

Åpenheten pasienter viser er ofte kompromissløs – nedturer og oppturer rundt psykisk sykdom eller kreft beskrives i bloggform. Nettopp på grunn av dette henter bloggeren også sympati, forståelse og støtte. Men vil det noen gang bli mulig for en sykdomsblogger å frigjøre seg fra bildet hun gjennom profiler i sosiale medier skaper av seg selv? Hvordan påvirker denne selveksponering andre som står henne nær? Andre skaper et bilde av seg selv som suksessfulle supermennesker, og kan kanskje oppleve at det blir vanskelig å leve opp til bildet de har skapt av seg selv i det virkelige liv?Legen må akseptere at måten hun forholder seg til spesielle pasientgrupper diskuteres åpent. Hva hun har sagt og ment om både sykdom og helsevesenet i sosiale medier eller ellers overvåkes og analyseres av både pasientgrupper og arbeidsgivere. Pasienter velger eller velger vekk leger på grunn av anbefalinger i sosiale medier. Noen leger utnytter disse mekanismene, mens andre ser ut til å være uvitende om dem. Hvordan bør de forholde seg?Fordelene ved å dele og diskutere egen sykdom i sosiale medier er allerede dokumentert i noen studier. Hjelp til å forstå symptomer, veiledning i hva som er den beste behandlingen og hjelp til å velge om man skal starte på en behandling eller ikke er noe av fordelene ved nettbaserte pasientforum, rapportert i

. Den samme studien viser at for eksempel hivpasienter har endret risikofylt adferd etter samtaler i diskusjonsforum på nett.

Men hva vet vi om bivirkningene?Denne uken starter vi en serie på bloggen der vi vil belyse noen av sidene ved å være lege og pasient i sosiale medier.

• Kristine Løwe er journalist med teknologi og sosiale medier som spesialområde. I sine innlegg byr hun på både erfaringer som pasient og kunnskap om hvordan pasienter bruker nettet både terapeutisk og for å diskutere leger og behandling.
• Pål Gulbrandsen er lege og professor i helsetjenesteforskning ved Universitetet i Oslo. Han er opptatt av lege-pasientforholdet og kommunikasjon.
• Ingeborg Senneset er sykepleier og blogger. Hun har en lengre sykdomsperiode bak seg, og valgte å være åpen om dette i bloggen. Hun gir oss sine tanker om hvordan bloggingen kan brukes i prosessen for å bli bedre.

Du har også kanskje erfaringer eller synspunkter som er relevante for temaet? I så fall håper vi du benytter kommentarfeltet hyppig eller

. Vi kommer til å publisere to innlegg i uken. Du vil finne alle innleggene under kategorien