Har legene en hensiktsmessig fordeling av arbeidstiden?

Dag Bratlid Om forfatteren

Kommentarer

(1)
Denne artikkelen ble publisert for mer enn 12 måneder siden, og vi har derfor stengt for nye kommentarer.
Tomm Brostrup Müller
Om forfatteren

I sin kommentarartikkel presenterer Dag Bratlid noen tanker rundt fordeling av legers arbeidstid på sykehus. Med et nokså begrenset utgangspunkt i en analyse av akuttinnleggelser ved Ahus og observasjoner fra egen avdeling hevder han at det foreligger en skjev fordeling av legearbeidstid i forhold til behovet, som av "kvalitetsmessige og forsvarlighetsmessige hensyn" ikke kan fortsette. Ved å sammenligne bemanning i normal arbeidstid og på vakttid mer enn antyder han at en (hans egen?) sykhusavdeling er "overbemannet" på dagtid. En tabell som viser at det er færre legetimer på kveld og helg skal underbygge dette.

Det er vanskelig å tro at Bratlid ikke selv ser at han sammenligner epler og pærer. Antall legetimer ved en avdeling må selvfølgelig relateres til mengden av legearbeid som gjennomføres i det angjeldende tidsrom, det vil si all den planlagte virksomhet (og noe akutt) som foregår på dagtid. Hvis Bratlid er bekymret for at det er for få leger til stede på vakt ved sin avdeling, er det intet hinder i dagens avtaleverk for at man kan øke vaktbemanningen ytterligere, f.eks to primærvakter tilstede, eller innføre lengre tilstedevakt for bakvakt eller andre ordninger. Det er faktisk avdelingsleders ansvar å tilse at vaktordningen er forsvarlig. Bratlids forslag om å oppheve legers status som dagarbeidere og innføre tre-skikts turnusarbeid på linje med sykepleiere er i så måte oppsiktsvekkende dårlig. Den reduserte kontinuitet vil føre til oppstykket observasjon og behandling av de sykeste pasientene og reduksjonen i arbeidstid vil negativt påvirke den enkelte leges kliniske volum og etter hvert kompetanse. Redusert medisinsk kvalitet kan bli resultatet, som påvist i Sveits etter at kirurgiske assistentleger fikk begrenset sin arbeidstid til 50 timer pr uke (1).

Bratlids forslag er irrelevant i forhold til problemet han (tilsynelatende) er opptatt av (bemanning på vakttid), men kan altså negativt påvirke kvaliteten på vår medisinske virksomhet. De eneste som applauderer er vel arbeidsgiver, som slipper å betale overtid og vaktgodtgjørelse fram til kl 21.00, men det var kanskje det som var poenget?

1. Morbidity in surgery: impact of the 50-hour work-week limitation in Switzerland. Swiss Med Wkly. 2012 Jan 24;142:0. Kaderli R, Businger A, Oesch A, Stefenelli U, Laffer U.