Blir retningslinjene for fosterdiagnostikk fulgt?

Dette kommer frem i undersøkelsen Blir retningslinjene for fosterdiagnostisk ultralyd fulgt? i Tidsskriftet nr. 14/2012.  Kjerstine Røe, Kjell Åsmund Salvesen og Torbjørn Moe Eggebø undersøkte hvordan privatpraktiserende gynekologer, leger ved fostermedisinske sentre og jurister i Helsedirektoratet forholdt seg til seks fiktive kasuistikker med kvinner som ønsket tidlig ultralyd.

Uklare retningslinjer

Bioteknologiloven er nå under revisjon. Et av hovedproblemene ved loven er skillet mellom ultralyd som ledd i alminnelig svangerskapsomsorg, og ultralyd som fosterdiagnostikk. Andre kontroversielle spørsmål er om «angst og uro» er indikasjon for fosterdiagnostikk, hvordan alderskriteriet skal tolkes, og hvordan uklare indikasjoner som «vanskelig livssituasjon» skal tolkes. Det er også blitt spådd at forskriftene ikke ville bli fulgt i klinisk praksis.

- Flertallet av legene forholdt seg ikke strengt til retningslinjene. Alderskriteriet ble ikke overholdt, og kvinner fikk innvilget fosterdiagnostikk uten indikasjon. Mange privatpraktiserende gynekologer svarte også at de ville målt nakkeoppklaring, selv om de ikke har lov, sier forskerne.

En bakvei til fosterdiagnostikk

Studien viser holdninger til fiktive kasuistikker. Spørsmålet om hvilke undersøkelser kvinner i det virkelige liv ville fått, er strengt tatt ubesvart.  Forskerne antar likevel at det er en sammenheng mellom håndteringen av kasuistikker og klinisk praksis.

- Spørsmålene om håndtering av alderskriteriet og angst og uro som indikasjon ble stilt uavhengig av kasuistikkene. Resultatene tyder på at angst og uro fungerer som en bakvei inn til fosterdiagnostikk, sier forskerne.
Alle respondentene fra Helsedirektoratet var for øvrig klare på at angst og uro som indikasjon ikke er i henhold til retningslinjene.

Legen som forvalter

Det at leger ikke følger pålagte retningslinjer drøftes også på lederplass i samme utgave av Tidsskriftet.

Assisterende direktør i Statens helsetilsyn, Geir Sverre Braut, foreslår blant annet å kurse helsepersonell i juridisk metode. Samtidig understreker han at legene legger stor vekt på følgene for pasientene i sine avgjørelser. En god helselovgivning må derfor bygge på realistiske helsefaglige og samfunnsmessige forutsetninger.

I en kommentarartikkel stiller man også spørsmålet «Er tidlig ultralyd for alle et gode?»