Leger og pasienter i sosiale medier - behov for retningslinjer?

Emner: 
brukermedvirkning
Facebook
Helsedirektoratet
kommunikasjon
retningslinjer
Twitter
Denne artikkelen ble skrevet for bloggen Tidsskriftet publiserte i tidsrommet 2010-2014. Der presenterte vi frittstående kommentarer.
Illustrasjon av sosiale medier Illustrasjon Tidsskrift for Den norske legeforening/E. Dalby

Ja, mener Helsedirektoratet. I slutten av juni lanserte direktoratet en veileder for bruk av sosiale medier i helse-, omsorgs- og sosialsektoren. Veilederen er basert på Norm for informasjonssikkerhet. Den består av et 13 siders dokument med en forholdsvis kort innledning og maler for virksomheter til å utarbeide egne råd om bruk av sosiale medier til ansatte og pasienter. I veilederen kommer det frem at man ser på sosiale medier som en ressurs som kan bidra til at helsepersonell lærer fra pasienter og brukere og at mediene er viktige for å dele kunnskap. Målet med veilederen er likevel å adressere forskjellige personvernutfordringer som følger når helsepersonell og pasienter deltar i sosiale medier, og å bevare helserelaterte virksomheters omdømme. I rådene til ansatte heter det blant annet at reelle pasientopplysninger ikke kan videreformidles uten samtykke, selv om de anonymiseres. Dette er i tråd med anonymiserings- og samtykkereglene vi praktiserer for pasientkasuistikker i Tidsskriftet. I veilederen kommer det frem at man i svært liten grad ønsker at de ansatte skal svare på vegne av virksomheten, og at man skal unngå å benytte arbeidsantrekk på profilbilde. Dette kan kanskje oppleves problematisk for helsepersonell som identifiserer seg sterkt med sin profesjonsrolle? Jeg ser at mange leger på Twitter identifiserer seg som leger – enten via avatarer eller i minibiografien. Man skal også råde de ansatte til ikke å avsløre interne forhold på arbeidsplassen, og man legger vekt på lojalitetsplikten. Her får veilederen et noe juridisk preg. Slik jeg leser den, anbefaler man virksomheter å etablere retningslinjer som blir bindende pålegg for de ansatte. Veilederen inneholder langt færre råd til pasienter. Det kan oppsummeres til en påminnelse om at man ikke må legge ut informasjon om andre uten samtykke. Jeg synes det er en svakhet at veilederen i liten grad tar opp anonym utlevering av opplysninger om seg selv som pasient. Mange av rådene er generelle og kjent stoff for de som har deltatt i diskusjoner rundt dette i noen år. Jeg tror likevel at veilederen blir for overfladisk til virkelig å adressere utfordringene som følger med å benytte sosiale medier som helsepersonell og pasienter. Den inneholder mer om hvordan man ivaretar sykehusets (virksomhetens) profil enn hvordan man bør opptre for eksempel i rollen som lege i sosiale medier. Noe av grunnen til dette er kanskje at det tilsynelatende ikke har deltatt verken pasienter/brukere eller helsepersonell i gruppen som har utarbeidet veilederen? I artikler i Tidsskriftet og her på bloggen har vi jevnlig tatt opp temaer relatert til leger og pasienters bruk av sosiale medier: Vi planlegger å følge opp dette temaet her i bloggen i løpet av høsten.
  • Hva tenker du om Helsedirektoratets veileder for bruk av sosiale medier i helse-, omsorgs- og sosialsektoren?
  • Hvilke problemstillinger ser du knyttet til bruk av sosiale medier for helsepersonell og pasienter?
  • Trenger leger og pasienter retningslinjer for bruk av sosiale medier?
  • Har virksomheten der du jobber, utarbeidet retningslinjer for bruk av sosiale medier?

Kommentarer

(0)
Denne artikkelen ble publisert for mer enn 12 måneder siden, og vi har derfor stengt for nye kommentarer.