Tidsskriftet i sosiale medier
På Tidsskriftets blogg har det lenge vært mulig å diskutere fortløpende og få svar fra forfatter. Nylig ble det også mulig å kommentere Tidsskriftets artikler direkte på nettutgaven. Vi vil derfor si litt mer om hva Tidsskriftet ønsker være i de digitale flater.
Vi er i dag, i tillegg til bloggen, tilstede i de sosiale mediene: Facebook, Twitter, YouTube og har podkaster i iTunes. Nedenfor følger en kort gjennomgang av formål, samt et lite innblikk i hvordan vi praktisk bruker de ulike kanalene. Dette gjør vi både fordi vi tror det kan være nyttig å fortelle hva man kan forvente av Tidsskriftet i disse mediene, og fordi vi selvsagt gjerne vil ha deres synspunkter på hvordan vi gjør, eller eventuelt; bør gjøre det.
Bloggen
Vi vil at bloggen skal være en møteplass der vi kan diskutere temaer både leserne av Tidsskriftet og redaksjonen er opptatt av. Dette gjør at formen er litt løsere enn hva man finner på kommentar- og kronikkplass i papirutgaven. Innleggene er ofte, men ikke nødvendigvis, personlige. Tidvis også politiske, med andre syn enn det som er den redaksjonelle linje. Dette like mye på grunn av, som på tross av, at alle innlegg gjennomgår en redaksjonell vurdering før publisering.Kommentarfeltet er en viktig del av en hver bloggpost. Så også hos oss. I våre retningslinjer understreker vi at vi krever en anstendig tone, og så sant det ikke er tungtveiende grunner for anonymitet, at det skal skrives under fullt navn. Dette har vi valgt utfra både egne, og andres, erfaring av at åpenhet om avsender som oftest gir et bedre debattklima. Det finnes selvsagt gode motargumenter, noen av dem ser du blant annet i
Vi bruker Facebook-siden vår først og fremst til å promotere eget innhold, samt gi en mer uformell arena for debatt. I tillegg viser vi glimt av vårt indre liv, i form av bilder ved såvel faglige som redaksjonelle hendelser.Vi har selvsagt ikke døgnvakt. Men i og med at vi er flere som oppdaterer og følger siden, har vi mulighet til å være tilgjengelige også utenfor det som regnes som kontortid. I en periode nå har vi brukt dette til å dele noe av det mykere stoffet på kveldstid og i helger, mens de egentlige nyhetene følger publiseringstidspunkt på nettsiden. Dette er en form vi sannsynligvis vil fortsette med, men her tar vi gjerne mot innspill, dersom våre likere heller ser at for eksempel nyhetsstoffet gjentas også på kveldstid.
I likhet med Facebook brukes Twitter til deling av eget innhold. Imidlertid har vi mindre internt fokus, og kanskje en større grad av dialog med våre følgere. Twitter er i motsetning til Facebook, en åpen plattform, slik at vi kan bruke mer tid til å lytte – eller rettere – lese hva andre sier om oss.Og der vi mener det passer seg, bidrar vi gjerne med lenke til den kunnskapen som ligger i de siste 12 år med digitale utgaver.Vi har foreløpig valgt ikke å bruke ansattes navn i Twitter-samtaler Tidsskriftets konto engasjerer seg i. I stedet bruker vi private kontoer der vi mener avsender er relevant informasjon, eller der henvendelser gjøres direkte til den enkelte i tillegg til å nevne @tidsskriftet. Dette er delvis begrunnet med at Tidsskriftets faste stemmer ikke har medisinskfaglig bakgrunn, og delvis fordi de fleste medisinske redaktører selv er tilstede, og derfor kan ta diskusjonene på sine respektive felt og artikler.Ønsker du kontakte eller følge folk i Tidskriftet har vi gjort det enkelt ved å opprette listen:
YouTube /podkast
I tillegg til tekst, har vi også både lyd og levende bilder. Sistnevnte er å finne på vår
der vi jevnlig legger ut reportasjer knyttet til artikler, samt filmer vi lager i forbindelse med arrangementer, eller frittstående tema vi ønsker å ta opp.Til hvert nummer av Tidsskriftet lages det også et podkast-intervju med forfatteren(e) av utvalgte artikler. Denne podkasten kan du finne på våre nettsider, eller abonnere på via iTunes.
Hvor vil vi?
Ved å være tilstede der våre lesere er, beveger vi oss over i et landskap som ennå er relativt nytt, både for oss i Tidsskriftet og for mange av våre lesere, det være seg om de er leger, pasienter eller bare helseinteresserte. Det er dermed ikke alltid like lett å vite hvor man skal trå. Vi skrev litt om
I artikkelen
har Tidsskriftet diskutert legers plass i disse mediene. Gjennom vår egen tilstedeværelse ønsker vi både å være et forum for slike debatter, samt et naturlig møtested for forskningsformidlere som ønsker å bruke egen stemme i samtalene om funn og annen medisinsk fremferd.Sosiale medier fritar en ikke fra yrkestitler, men det gir en mulighet til å bruke mer personlige uttrykk enn det man tradisjonelt har funnet i Tidsskriftet. Vi har liten tro på dialog for dialogens skyld, men vi tror at ved å legge til rette for kommunikasjon på tvers av stand og ståsted, kan både leger, forskere, pasienter og andre interesserte utveksle kunnskap og erfaringer. Og ideelt sett blir alle litt klokere.