Myter om ryggmargsskadde

Psykolog Ingar H. Larsen ved Sunnaas sykehus stiller spørsmål ved vedtatte sannheter om ryggskadde i kronikken «Baner brytes og liv endres» i Tidsskriftet nr 8/12.

Sorgprosesser er myteomspunnet

Forskningen de siste 20-30 årene har til dels endret oppfatningen av hvilken betydning sorg, kriser og påkjenninger har for psykisk helse. Likevel møter ryggmargsskadde ofte forestillinger som dette:

• Sorg og depresjon er nødvendige reaksjoner på ugjenkallelig tap.
• Mangel på krisereaksjoner eller sorg er patologisk og vil føre til psykiske plager senere.
• Man må arbeide seg emosjonelt gjennom sorg og tap.
• Etter sorgfasen vil man vende tilbake til tidligere funksjonsnivå og over tid kunne akseptere tapet.

Erfaringer fra Sunnaas sykehus HF og andre fagmiljøer viser imidlertid at det ikke synes å være nødvendig med en sorgreaksjon for å mestre livet etter funksjonsnedsettelse.

- Personer med funksjonsnedsettelser møter ofte sterke fordommer og opplever at folk synes synd på dem. Mange kjenner sorg, men noen kan også finne positive aspekter ved vanskelige situasjoner. Det er derfor viktig å formidle til pasienter, pårørende og fagfolk at ikke alle blir deprimerte,  sier Larsen.

Resiliens, variasjon og robusthet

Resilensforskning ,dvs forskning på menneskelig hardførhet, viser at manglende psykiske symptomer etter ryggmargsskade ikke er patologisk, men uttrykk for menneskelig variasjon.

- Mennesket har stor evne til å tilpasse seg endrede vilkår. Resiliente mennesker trenger støtte til å leve i et funksjonsfriskt samfunn, men vektlegging av emosjonell bearbeiding er ikke nødvendigvis til hjelp. Utfordringene for helsepersonell er derfor å skille robuste personer fra dem som trenger hjelp og er preget av lidelse, mener Ingar Larsen. 

Kronikken er en del av Tidsskriftets temaserie: Ryggmargsskade