Eksamensnerver?

Emner: 
eksamen
medisinstudent
nerver
Denne artikkelen ble skrevet for bloggen Tidsskriftet publiserte i tidsrommet 2010-2014. Der presenterte vi frittstående kommentarer.
Alle andre kan mer enn meg. Alle andre har lest mye mer enn meg. Alle andre gjør det bedre på eksamen enn meg. Uff, jeg er egentlig ganske ubrukelig. I går ettermiddag gled middagspausen over i et to timers Facebook-raid på datasalen. Hvordan kunne jeg sløse sånn med tiden? Etter leseplanen skulle jeg vært ferdig med hjerte i dag, og jeg har fortsatt to forelesninger igjen. De kan jo spørre oss om alt mulig på muntlig. Jeg kommer aldri, ALDRI, til å klare dette. Jeg kommer til å stryke på eksamen.

Hvordan overleve eksamen? Illustrasjonsfoto: istockphoto

Dette skulle jeg ønske noen hadde fortalt meg det første året på medisinstudiet:

Stol på den planen du har lagt

Det å skulle eksamineres i 30 eller 60 studiepoeng på seks timer er en syk følelse. Min erfaring er at uansett om man kommer rett fra videregående, eller om man har studert i fem år, er medisineksamen annerledes. Byrden av et helt års pensum kan gjøre deg gal. Fakta: Folk leser forskjellig, og om det er ukorrekt å si det - alle trenger ikke å lese like mye. Følelsen mange har, er “Andre folk har lest så ekstremt mye, pensum må være enormt stort, hvordan kan det være mulig at jeg som ikke er noe flink i det hele tatt, skal klare det når jeg har lest så lite?”. Dette er ikke riktig. Stol på at du kan komme i mål, stol på måten du har gjort ting på, vil fungere for deg. Ikke tenk at du er ubrukelig. Mest sannsynlig har du lest evig nok.

Ikke bruk tid til å snakke grums om de som gjør ting annerledes enn deg. La folk få gjøre ting på sin måte

Man blir irritabel i eksamenstiden, og det er lett å snakke stygt om dem som gjør ting annerledes: “Åh, herregud, at han gidder å sitte så lenge på lesesalen nå, den der gjengen begynte jo med kollokvie i september.” “Jeg fatter ikke at hun klarer å sitte så lenge, hun kom jo klokken åtte i morges, og hun spiste middag inne i lesesalsbåsen. Jeg så henne forlate sykehuset klokken 22:00.” Mange blir grønne av misunnelse over folk som klarer å sitte lenge i strekk, og føler derfor for å tenke eller slenge dritt om dem. Men man vet ikke hvor mye folk har lest, og hvor mye folk får med seg. Ikke legg deg opp i hvordan andre leser til eksamen. Da får du det mye bedre selv.

Ikke bruk tid på å ha dårlig samvittighet for at du har tatt deg fri. Tenk heller ikke på alt du ikke kan gjøre - fordi det er eksamenstid

Jeg skulle likt å registrere tankene til eksamenslesende for å telle hvor stor prosent av det daglige hjernearbeidet som brukes til å ha dårlig samvittighet. Man har dårlig samvittighet for alt. Fordi lunsjpausen ble ti minutter for lang. Fordi man tok seg en liten lur over biokjemiboken. Fordi man ikke klarte å komme seg på lesesalen før klokken 09:00. Kjære dere, ikke kast bort tiden på dette. Man blir helt utmattet av så lange dager som man har i mai og juni, ta heller kortere dager der man er mer effektiv den tiden man er på skolen, og gjør det man ønsker å gjøre ellers. Mange bruker også astronomisk med tid på bitre tanker om at man ikke kan ligge i parken og sole seg. Jeg synes denne tidsbruken er mye mer forståelig, men det er fortsatt lurt å begrense disse tankene til et minimum og heller ta seg fri og gjøre det man vil. En sen morgen i sengen med TV-serier er ikke utslagsgivende for eksamensresultatet - og kan gjøre deg i mye bedre humør.

Ikke hør på andres diskusjoner

Folk lever i en ekstrem usikkerhet. Veldig mange trenger ubevisst å bevise for seg selv at de kan noe, og derfor kan diskusjoner om for eksempel bisarre detaljer i tidligere gitte eksamensoppgaver ta helt av. Disse diskusjonene finner ofte sted på pauserommet eller i pausen på forelesning i de siste krampetrekningene før eksamen: “Seriøst, så du den MCQen om aminosyrer? Den om glykosylering av asparagin, helt sykt altså. Men ja, jeg klarte den jeg, for det sto i kapittel 7 i Lippincott. Men den burde jo aldri vært gitt på eksamen!” Det er veldig lett å bli stresset av andres detaljkunnskaper. Men selv om folk tilfeldigvis har plukket opp en eller annen obskur detalj og kan svare på en beryktet MCQ, betyr det ikke at de kan alt. Folk ønsker ubevisst å diskutere slik at de føler at de kan noe. Det er veldig bra at man gir selvfølelsen en boost. Men ikke mist nattesøvnen av den grunn. Bli heller ikke skremt av andres kunnskap. At du oppfatter og anerkjenner at en i klassen kan mye, gjør ikke deg mindre kunnskapsrik.

Folk lyver om hvor mye de får lest for å bryte ned egne forventninger

Man ønsker veldig gjerne å være flink nok til å stå på eksamen. Men om man skulle stryke, er det veldig greit å kunne avskrive det med at man ikke fikk lest nok i eksamenstiden. Og da er det viktig å legge inn aksjer tidlig, slik at det i hvert fall ikke virker slik at man trodde man var godt forberedt. Derfor har folk en tendens til - bevisst eller ubevisst – å underslå hvor mye de leser, eller undervurdere hvor mye de får gjort. Klagingen går ofte på at man ikke klarer å få lest nok i timer, eller at man er sykt ineffektiv når man er på lesesalen. Hvis du skal være kul, kan du være ærlig om at du har hatt en bra dag på lesesalen: “Vet du, i dag er jeg så fornøyd med meg selv, jeg kom hit ganske tidlig og har gått gjennom fem forelesninger.” Å tore være fornøyd med deg selv, heller enn å delta i en klagepool der man bryter hverandre ned.

Ikke bruk tiden på å spekulere i skrekkscenarioer

Eldre medstudenter kan skremme med å fortelle om de verste postene som var gitt på muntlig året før. Dette kan det gå helt sport i, og på pauserommet kan folk totalt rives med av å dele intime detaljer fra tidligere strykhistorier. Man hørte det jo tross alt av den kule PBL-veilederen i tredje. Fakta: Folk har en tendens til å gjøre om på historier, og situasjonen var mest sannsynlig ikke slik du ble fortalt. Og når folk forteller hva de ble spurt om, husker de bare det de ikke kunne svare på. Derfor virker muntlig eksamen helt umulig. Det hender at det gis urimelige poster, men det er ingen vits i å bruke lunsjpausen til å diskutere eventualiteter. Nyt maten, og snakk heller om fotball eller moteblogger.

Ikke skift personlighet

Det er mye som blir ekstremt vanskelig i eksamenstiden. Det kan godt være slik at dine vanligvis gode venner føles som helt nye personligheter. Å diskutere når man skal gå sammen på butikken kan gjerne ta et kvarter. Men de minuttene ekstra på Prix gjør ikke at du stryker på eksamen. Vær litt smidig. Ikke kom ti minutter for sent til en avtale der noen venter på deg, fordi du bare måtte lese ferdig. For det må egentlig alle andre også.

Folk synes ikke du er dum om du stryker på eksamen

«Herregud, alle kommer til å tenke at jeg er dum.» Nei, faktisk ikke. Det er ekstremt få som tenker dårlig om deg om du må ta eksamen om igjen. Det er uendelig kjipt å måtte lese på sommeren, men kanskje lærer man det seg dobbelt så bra. Det er forferdelig i første. Det blir bedre i andre. Og i tredje klasse er eksamenstid riktig så kjekt. Tenk på dette, og finn trøst i det.

Kommentarer

(0)
Denne artikkelen ble publisert for mer enn 12 måneder siden, og vi har derfor stengt for nye kommentarer.