Vellykket sykehussammenslåing i nord?

Artikkelen tar utgangspunkt i data fra januar 2006 til april 2011.

- Vi har observert en dreining fra døgn- til dagopphold, økning i produktiviteten og bedre økonomi samtidig som medarbeidertilfredsheten var høy ved utgangen av endringsperioden, sier Tor Ingebrigtsen, artikkelforfatter og administrerende direktør ved sykehuset.

Det ferdige sammenslåtte foretaket gikk med 470 millioner kroner i underskudd i 2006. Dette utgjorde 10 % av det totale budsjettet. I 2007 ble det vedtatt i styret at et prosjekt med omstilling og langsiktig utvikling skulle settes i gang blant annet for bedre den økonomiske situasjonen, styrke funksjonene universitets- og regionssykehus og utvikle felles organisasjonsstruktur.

Gjennomsnittlig ventetid

Ventetiden for pasienter med somatiske lidelser gikk opp fra 2006 til 2010, men gikk så ned igjen i løpet av 2011. Tiden pasienter måtte vente i 2006 var i gjennomsnitt 80 dager, som gikk opp til 108 dager i 3. tertial i 2010. I løpet av 2011 var gjennomsnittsventetiden nede i 85 dager. For psykisk helsevern og rusbehandling for voksne forble tilnærmet uendret. Her var gjennomsnittsventetiden 50 dager. For barn og unge økte ventetiden fra 84 dager 1. tertial 2006 til 97 dager i 2010. Den ble så redusert til 60 dager i 1. tertial 2011. Ventetiden er i dag uendret eller bedre

Forskning og behandling

Pasientkontakter innen psykisk helsevern og rusbehandling gikk opp i perioden. Fra 2006 til 2009 gikk helsevernet opp 43 %, mens rusbehandlingen så en tredobling. Antall publiserte artikler gikk også opp. Det ble 62 % fra økning i antall artikler: 137 i 2006 til 222 i 2010. Antall doktorgrader gikk opp med 130 %: ti i 2006 til 23 i 2010.

Det ble antatt en oppnåelse av kostnadsreduksjon på 10 %. Erfaringene fra Universitetssykehuset Nord-Norge viser at de oppnådde en forbedring på totalt 6 %, altså 265 millioner kroner. Sykehuset driver i dag med overskudd.