Assistert befruktning – hva skal staten betale?

Liv Bente Romundstad, Arne Sunde Om forfatterne

Kommentarer

(1)
Denne artikkelen ble publisert for mer enn 12 måneder siden, og vi har derfor stengt for nye kommentarer.
Geir W. Jacobsen
Om forfatteren

I lederartikkelen om assistert befruktning i Tidsskriftet nr. 8/2012 presenterer Romundstad & Sunde to kreative eksempler på økonomien som er knyttet til virksomheten (1).

De skriver: «Vi mener staten bruker lite penger på behandling av barnløse». Fem hundredels prosent (5/10000) høres umiddelbart ut som et ørlite stykke av helsekaken, om den er aldri så stor. Men isolert sett gir påstanden liten mening både for dette og et hvilket som helst annet helsetiltak. Som eksempler tatt ut av luften: Er 0,05 % av helsebudsjettet mye eller lite til nye ambulanser, til obduksjoner eller til behandling av kreft hos barn? Det er naturligvis umulig å si fordi prosenttallet i seg selv ikke gir noen informasjon verken om størrelsen på behovet eller relasjonen til andre trengende formål. For å kunne ta forfatternes standpunkt på alvor, må det forventes at påviste og udekkete behov kan dokumenteres og hva de mener må til for å dekke dem. Hvor stor burde andelen etter forfatternes mening være?

Nytte og effektivitet i helsevesenet bør etter vår mening vurderes etter kjente variabler som faste kostnader, variable kostnader og grensekostnader, samt vurdering av alternativ bruk av midlene. Av den grunn mener vi at det er meningsløst å benytte «(...) regnestykker basert på at barn er investeringsobjekter (...)» til vurdering av og støtte for virksomheten (1). Forfatterne gjengir resultater fra en britisk studie som viste at 12 931 pund fra fellesskapet går med til å behandle en 35 år gammel kvinne med assistert befruktning, og at dette betaler seg tilbake 8,5 ganger i løpet av barnets levetid (2). Med hjelp av de britiske forfatternes bruk av fascinerende beregningsmodeller får Tidsskriftets lesere ganske reservasjonsløst del i opplysninger som lett kan gi enkelte våte drømmer. Connolly og medarbeidere gir entusiastisk uttrykk for sine funn, men i motsetning til Romundstad & Sunde tar de flere klare forbehold (2): "An additional caution is warranted regarding the transportability of these findings to other countries because of differences in the provision of public services and taxation rates between countries" og "The analysis described here has focused narrowly on costs and benefits in the form of future taxes (...) over the lifetime of the child and has not considered broader economic aspects that individuals can have on the economy (...) We recognize there are challenges to applying this methodology in mainstream healthcare decision-making".

Selvsagt skal det være åpent for å slå til orde for og fremheve betydningen av egen og andres faglige virksomhet i Tidsskriftet. På lederplass er det likevel sjelden med en så påfallende mangel på motforestillinger og balanse i fremstillingen.

Litteratur
1. Romundstad LB, Sunde A. Assistert befruktning - hva skal staten betale? Tidsskr Nor Legeforen 2012; 132: 926.

2. Connolly M, Gallo F, Hoorens S et al. Assessing long-run economic benefits attributed to an IVF-conceived singleton based on projected lifetime net tax contributions in the UK. Hum Reprod 2009; 24: 626-32. http://humrep.oxfordjournals.org/content/24/3/626.long (14.5.2012).

Geir W. Jacobsen (f.1945) er professor ved Institutt for samfunnsmedisin, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet og medisinsk redaktør i Tidsskriftet.

Are Brean (f. 1965) er overlege ved Nevrologisk avdeling, Rikshospitalet OUS, leder i Norsk nevrologisk forening og medisinsk redaktør i Tidsskriftet.