Hva måler målene for publiserings- og forskningsaktivitet?

Emner: 
h-indeks
impaktfaktor
publikasjon
Denne artikkelen ble skrevet for bloggen Tidsskriftet publiserte i tidsrommet 2010-2014. Der presenterte vi frittstående kommentarer.
Støtter bibliografiske mål som impaktfaktor og h-indeks opp under vitenskapens mål?

Illustrasjonsfoto: Thinckstock

Impaktfaktor og h-indeks brukes til dette og hint; evaluering av forskeres produksjon, evaluering av forskningsmiljøer, behandling av søknader om forskningsmidler osv. Selv publiserer jeg sjelden vitenskapelige artikler, og om jeg gjør det publiserer jeg innen de humanistiske/samfunnsvitenskapelige fag, så min h-indeks er neglisjerbar, likeså impaktfaktor for de tidsskriftene jeg publiserer i. Imidlertid er studiet av vitenskapelig publisering en del av min faglige aktivitet som open access-rådgiver ved Universitetet i Tromsø. Det er svært mye som kan sies om mange bibliografiske mål og hvor hensiktsmessig det er å benytte dem som et substitutt for en grundig faglig evaluering av det som er publisert. Det synes som om impaktfaktor er en husgud, hvis veier er uransakelige og lite forstått. Bruk av impaktfaktor for å si noe om enkeltforskere er etter min mening faglig uforsvarlig. Det synes ikke som om alle forskere forstår at sammenhengen mellom dagens impaktfaktor for et tidsskrift og en nylig akseptert artikkel, rent matematisk ikke engang er av homøopatisk styrke – den er ikke-eksisterende. Det er imidlertid ikke dette jeg her er opptatt av. Det er ett perspektiv som jeg savner i diskusjoner og analyser av ulike bibliografiske mål, og det er spørsmålet om hva som er vitenskapens mål, og om disse ulike bibliografiske målene støtter opp om vitenskapens mål. Når samfunnet bevilger betydelige midler til forskning og utvikling, er det fordi samfunnet mener at forskningen på sikt skal gi noe tilbake til samfunnet – kunnskap, kompetanse, ideer, holdninger, produkter osv. Ett av argumentene for open access er nettopp at denne publiseringsmodellen øker samfunnets avkastning av forskningen, fordi open access medfører at forskningen raskere og i videre omfang blir tatt i bruk. De vanligste bibliografiske mål tar utgangspunkt i siteringer, dvs. at en vitenskapelig publikasjon inneholder en eller flere referanser til andre vitenskapelig publikasjoner, som dermed blir sitert. Dette benyttes til å konstruere ulike mål som skal si noe om ulike forhold mellom publikasjoner, forfattere, tidsskrifter, forskningsgrupper, institusjoner, nasjoner osv. Men hele tiden er basis for målene og målingene bruken av vitenskap i produksjonen av ny vitenskap. At det er et begrenset antall publikasjoner, og i hovedsak kun én type publikasjon som benyttes til konstruksjonen av disse målene, er et annet problem. Målene har som utgangspunkt at vitenskapens mål er vitenskapen selv. Men det kan ikke være vitenskapens eneste egentlige mål å vedlikeholde seg selv – en slik vitenskap er irrelevant for det samfunnet som skal finansiere den. Det som er relevant for samfunnet, er nyttevirkningene vitenskapen har utenfor vitenskapen, i samfunnet – i form av kunnskapsbasert industri, kompetent forvaltning og skoleverk, forbedret folkehelse osv. Denne typen virkninger er helt fraværende i de målene vi i dag benytter. I målene fremstår det å bli sitert i en artikkel i for eksempel BMJ som viktig, mens det å redde menneskeliv er totalt uinteressant. Er det virkelig slik vi vil ha det?

Kommentarer

(0)
Denne artikkelen ble publisert for mer enn 12 måneder siden, og vi har derfor stengt for nye kommentarer.