Pasienter uten rettigheter må vente lenge

Emner: 
behandlingskø
pasientrettigheter
ventelistegaranti
ventetid
Denne artikkelen ble skrevet for bloggen Tidsskriftet publiserte i tidsrommet 2010-2014. Der presenterte vi frittstående kommentarer.
For kort tid siden kom Norsk pasientregister med en oversikt over ventetider og fristbrudd for 2011. Rapporten viser at det er mye som går bra i helsevesenet og i driften av sykehusene.

Ventetiden øker for pasienter uten rettighter. Ill.: Thinkstock.

Lovprising av resultatet

Helse- og omsorgsdepartementet har derfor en nyhetssak om dette på nettet og skriver bl.a.: «Strøm-Erichsen roser helsepersonell landet over og mener stor innsats er årsaken til nedgangen. - Norge har et helsevesen i verdensklasse og vi kan være stolte av stolte av helsearbeiderne våre. Samtidig vil regjeringen legge til rette for at resultatene i 2012 blir ennå bedre, sier helse- og omsorgsministeren.»

Tilsløring av resultatet

Men departementet dekker over en alvorlig utvikling i ventetidene. Departementet opererer nemlig med ventetider for pasienter med rettigheter og gjennomsnittlig ventetid for pasienter totalt. Men å bruke gjennomsnittlig ventetid for alle pasienter tilslører de reelle forholdene. Man bør bruke ventetider for rettighetspasienter og for dem uten denne rettigheten. Da ser man den uheldige utviklingen innen somatikken, som vist i tabell 1.

Tabell 1: Oversikt over gjennomsnittelig ventetid i somatikken, for rettighetspasienter og de uten rettighet på landsbasis for perioden 2007-2011 (Kilde: NPR)

Tabellen viser at det var en økning i ventetiden for rettighetspasienter fra 2007 til 2009 og deretter en nedgang. Det har ført til at nå er ventetiden den samme som den var i 2007. Samtidig har man de siste årene fått prioriteringsveiledere for å få en felles nasjonal standard. Dette har ført til at andelen rettighetspasienter har gått ned, og er i dag rundt 60%. Men fortsatt er det betydelige variasjoner, selv om man har utviklet prioriteringsveiledere for 32 fagområder.

Ventetiden øker for dem uten rettighet

Det er klart at gruppen med rettighetspasienter er de som skal og må prioriteres. Likevel kan man ikke overse den alvorlige utviklingen innen ventetiden for somatiske pasienter uten rettigheter. I 2007 var ventetiden i gjennomsnitt 81 dager på landsbasis. Siden har ventetiden økt hvert år og er nå på 97 dager. Det er en årlig økning på 5%. Det betyr at hvis denne utviklingen fortsetter, vil man snart passere 100-dagersgrensen for denne gruppen. Jeg antar at det ikke vil bli noen markering av et slikt resultat. Pasientforeninger og andre bør imidlertid si klart i fra at dette ikke er akseptabelt. Selv har jeg skrevet en kronikk i Dagbladet, Helseministerens hodepine, om disse problemene.

Helse Sør-Øst skryter

Den samme utviklingen har Helse Sør-Øst hatt i disse årene, men i denne helseregionen har ventetiden for rettighetspasienter vært relativ stabil, som vist i tabell 2

Tabell 2: Ventetider for pasienter i HSØ innen somatikk for perioden 2007-2011 (Kilde: NPR)

Utviklingen i antall dager som pasienter uten rettigheter må vente, har vært sterkt økende i Helse Sør-Øst, men ikke like sterk som på landsbasis. Derfor har Helse Sør-Øst få grunner til å skryte av utviklingen av ventetider innen somatikken, utenom at de er bedre enn de andre regionene. I et debattinnlegg i Dagens medisin, Markedsføring og fakta i helsevesenet, har jeg dessuten kommentert mangelen på oversiktlig og pålitelig statistikk.

Ettårsgrense innført

Tall fra Norsk pasientregister viser at andelen pasienter som har ventet mer enn ett år før helsehjelp ble igangsatt, de siste tre årene har vært på 2%. Dette er en dobling fra de foregående årene. Selv små prosenter blir til et stort antall pasienter. Men det som er positivt, er at Helse Sør-Øst har vedtatt at som hovedregel skal ingen pasienter vente over ett år. Dette skal inngå spesifikt i oppfølgingen av helseforetakene. Dermed får man en strukturert oversikt over hvor mange pasienter dette er. Man får også mulighet til å analysere hvorfor denne køen har oppstått, og hva som må gjøres for å redusere den.

Median, gjennomsnittstall og rydding

Gjennomsnittstall er på en måte et dårlig mål av flere grunner. En grunn er at mange langliggere får stor innvirkning. Rydding i ventelister har derfor vært en hyppig øvelse, men etter hvert er datasystemene blitt bedre. Likevel blir slike dugnader iverksatt etter behov. Etter problemene i Vestre Viken ble alle helseforetakene beordret til en grundig gjennomgang av sine ventelister. Spesielt påvirkes statistikken i de tilfellene hvor pasientene er blitt behandlet, men ikke avviklet fra ventelistene. Samtidig viser oversikten i tabell 3 at halvparten av alle pasienter innen somatikken blir behandlet i løpet av 50 dager. Da har man ikke tatt med øyeblikkelig hjelp, som utgjør rundt 70% av pasientene.

Tabell 3: Median ventetid (dager) og 90-percentilen for alle somatiske pasienter for perioden 2007-2011 (Kilde: NPR)

Ingen bør vente over ett år

Et annet interessant mål er 90-percentilen. Det er den ventetiden det tar for at 90 prosent av pasientene får behandling. Tall fra Norsk pasientregister viser at 90-percentil ventetid reduseres i alle sektorer for både rettighetspasienter og andre pasienter. For de somatiske pasientene har utviklingen vært som vist i tabell 3. Den tabellen viser at de siste 10% av pasientene venter mer enn 5,6 måneder. Det betyr også at det bør være mulig å behandle alle pasienter før ett år er gått, utenom de som av medisinske årsaker må vente lenger. Blir de ikke behandlet innen ett år, bør de få spesielle rettighetsgarantier.

Kommentarer

(0)
Denne artikkelen ble publisert for mer enn 12 måneder siden, og vi har derfor stengt for nye kommentarer.