12 år med Noe å lære av i Tidsskriftet

Randomiserte studier og metaanalyser gir det beste grunnlaget for kliniske behandlingsretningslinjer. Det er imidlertid flere gode grunner til at kasuistikker bør publiseres. Det mener medisinsk redaktør Erlend T. Aasheim som i Tidsskrift for Den norske legeforening nr. 6/12 har skrevet en originalartikkel om spalten Noe å lære av.

- Kasuistikker ikke kan brukes til å teste hypoteser eller vurdere hvor effektiv en behandling er. Men enkeltpasientens historie fanger leserens interesse og har en intuitiv appell. Derfor er de gode pedagogiske eksemplene viktige i læringen av klinisk medisinsk tankegang.  Kasuistikker er dessuten fortsatt viktige for å oppdage skadelige effekter av nye behandlinger, for eksempel legemiddelbivirkninger.

Fra raritetskabinett til lærerik detektivsjanger  

Assisterende redaktør i Tidsskriftet Erlend Hem kan fortelle at spalten kom som resultat av et ønske om å presentere kasuistikker som noe annet enn: «Se, jeg fant noe rart»-artikler.

- Inspirert av New England Journal of Medicine laget daværende medisinsk redaktør Pål Gulbrandsen en spalte med dramaturgi hentet fra detektivhistorier.  Man ønsket å speile legers kliniske hverdag: Dette er symptomene – dette tenkte vi – dette gjorde vi – slik ble resultatet. Da blir selve diagnosen underordnet, mens hva man gjorde for å komme frem til den blir fremhevet, og dermed noe flere kan lære av, sier Hem.

Skjev presentasjon

Aasheims studie viser at til tross for at et bredt spekter av pasienthistorier er representert i spalten, er det en betydelig ulikhet mellom de ulike medisinske spesialitetene. Flest førsteforfattere var tilknyttet indremedisinske avdelinger og nevrologi, mens det av 676 forfattere kun var sju tilknyttet psykiatri og fem allmennmedisin.

- En mulig forklaring kan være uliketradisjoner for fagformidling.  Vi vet imidlertid ikke hvorfor det er slik.

Aasheim og Hem understreker for øvrig at flere bidrag fra psykiatrien og allmennmedisinen vil kunne tilføre spalten verdifulle perspektiver. 

Populær spalte

«Noe å lære av» har i løpet av sine 12 år i Tidsskriftet blitt en av de mest leste artikkeltypene.

- En viktig grunn til denne populariteten er nok at leger lett kjenner seg igjen. Tittelen skal gjerne dreie seg om pasientens presentasjonssymptomer, slik som «En mann i 50-årene med feber og magesmerter», og så følger man den diagnostiske prosessen. Det som viste seg å være den endelige diagnosen eller løsningen på det kliniske problemet, gjemmes til et stykke ut i teksten, sier Hem.

Send inn!

Erlend Hem fremhever også at «Noe å lære av» er en fin måte å formidle sitt fag til kollegaer. I tillegg er det en mer overkommelig oppgave enn å skrive en originalartikkel eller en metaanalyse. 

Og han oppfordrer flere til å dele sin erfaringer:  Noe du lærte av, er noe å skrive om!

Egne favoritter

Her er Erlend T. Aasheim og Erlend Hems egne favoritter fra “Noe å lære av”:

Kommentarer

(0)
Denne artikkelen ble publisert for mer enn 12 måneder siden, og vi har derfor stengt for nye kommentarer.