Tidsskriftet på jordet?

Ill.: Scanpix

I Tidsskriftet nr. 3/2012 publiserte vi en kommentarartikkel av Iver Mysterud med tittelen «

». Dette har fått flere lesere til å rynke pannen. En rekke innlegg i sosiale medier gir uttrykk for det samme: Hvorfor publisere denne type udokumenterte påstander i et medisinskvitenskapelig tidsskrift? Stemmen synes unison. Jeg har ikke oppdaget noen som støtter oss i publiseringen.Artikkelen er publisert som en kommentarartikkel. Som det står i Tidsskriftets forfatterveiledning: «

». Spalten er altså forbeholdt «meningsytringer». Det er et langt skritt fra denne artikkeltypen til de medisinskvitenskapelige artiklene som publiseres annetsteds i Tidsskriftet. Vi ønsker at kommentarspalten i Tidsskriftet skal ha en lav terskel. Dette avspeiles i den lave refusjonsraten (13%) for kommentarartikler, sammenliknet med nærmere 70% refusjonsrate for innsendte originalarbeider.Denne type meningsytringer blir vanligvis ikke fagfellevurdert, men i dette tilfellet ønsket vi en ekstern fagvurdering. Det var vanskelig for redaksjonen å se at fenomenet «jording» skulle ha noe for seg. Fagvurdereren uttalte at medisinens historie har flere eksempler på at ideer på tvers av den konforme tenkning senere er blitt anerkjent medisinsk kunnskap, men at det er vanskelig å si om "jording" kommer i denne kategorien. Vedkommende anbefalte publisering, og ga to råd: kraftig nedkorting og at forfatteren skulle gi teksten en kritisk undrende og spørrende form. Under tvil valgte vi å gå videre med manuset. I lys av den samstemte kritikken som har kommet i etterkant, burde vi kanskje ha kommet til en annen konklusjon, men slik vil det alltid være i en redaksjon.Det er også stilt spørsmål om forskjellsbehandling av forfattere. Gunnar Tjomlid publiserte et blogginnlegg der han viste til at han hadde fått refusert et innlegg med bakgrunn i Tidsskriftets regler for dobbeltpublisering, ettersom han hadde publisert det samme meningsinnholdet på

. Hvordan kunne det da ha seg at Mysteruds tekst var basert på en artikkel som hadde stått på trykk i bladet VOF?Forklaringen er denne: Mysterud hadde opplyst om artikkelen i VOF ved innsending av manuset til Tidsskriftet. Det var altså klart for redaksjonen fra starten. I Tidsskriftets forfatterveiledning og i

står det at man ved innsending må gjøre oppmerksom på om stoffet er publisert tidligere. Dette gjorde Mysterud. Tjomlid gjorde det ikke. I Tjomlids tilfelle ble vi klar over dette på et svært sent stadium, og artikkelen ble da tatt ut før endelig trykking. Vi setter liten pris på at slike opplysninger ikke blir gjort kjent for redaksjonen.I vår forfatterveiledning står det: «

.». Denne praksis ønsker vi å opprettholde. For vitenskapelige artikler gjelder den absolutt. For debattstoff brukes skjønn. Jeg ser at vurderingen i disse to tilfellene kan oppfattes som inkonsistent. Tjomlids innlegg er en direkte kritikk av redaktør Charlotte Haug. Enkelte har derfor spurt om dette er en bevisst forskjellsbehandling. Det er det ikke. Likevel publiserer vi nå hans innlegg både på vår

og i førstkommende utgave av Tidsskriftet.