Kurs i nasjonale fag for utenlandske leger – nødvendig eller bortkastede ressurser?

Å utdanne en lege koster penger! Å få en ferdig utdannet lege koster ingenting! Hvorfor føler noen utenlandske leger i Norge seg som bortkastede ressurser?

Andelen utenlandske leger i Norge har økt siden 1990-tallet til omkring 16% eller 3 449 leger i 2001, og har

. De fleste av disse legene kommer fra et av EU/EØS-landene, 2 737 leger, og ifølge EØS-avtaler har de rett til gjensidig godkjenning etter

.Resten av de utenlandske legene, 712 av dem, kommer fra utenfor EØS-området, og de er pålagt en rekke krav for å få

og legeautorisasjon i Norge (1,):• Norsk språktest• Kurs i norsk språk og kommunikasjon for utenlandske leger• Kurs i nasjonale fag for leger fra utenfor EU/EØS-området• Medisinsk fagprøve/OSCE-testKurs i nasjonale fag er obligatorisk, ifølge

§3 d, og det omfatter følgende emner:• Oppbyggingen og organiseringen av helsetjenesten• Helse- og sosialrett• Håndtering av legemidler• Kulturforståelse• Nasjonale satsingsområderSelv om det uten tvil er nyttig for leger å ha kunnskap om disse temaene, kan man tvile på mange andre ting.

er organisert som to fellessamlinger i begynnelsen og slutten av semesteret i henholdsvis Trondheim og Tromsø, i tillegg til gruppearbeid mellom samlingene. Dette fører til ekstra kostnader for reise og overnatting, i tillegg til kursavgiften på 10 000 norske kroner. Er det ikke mulig å organisere hele kurset som et e-læringskurs? Det vil ta kortere tid, være enklere for deltakerne, og de vil slippe å betale så mye. Den største fordelen vil være at allerede utdannede leger kan ta kurset tidligere og slippe å vente på at minst 30 deltakere er påmeldt.Et annet spørsmål er: Hvorfor er kurset obligatorisk bare for leger fra utenfor EØS-området? Det er helt forståelig at internasjonale eller bilaterale avtaler må følges, og at legeutdanningen må fylle bestemte minstekrav i EU/EØS-landene. Men organisering av helsetjenesten, sosialrett, nasjonale satsingsområder osv. er så forskjellig, selv i EØS-landene, at det blir helt utenkelig at en lege fra f.eks. Italia eller Frankrike, som nettopp har flyttet til Norge, kjenner disse emnene bedre enn mange som har bodd i Norge i flere år. Mange utdannede leger fra utenfor EU/EØS-området har også jobbet i Norge i flere år, men i andre stillinger i helsevesenet (hjelpepleier, hjemmehjelp, sykepleier), og det er umulig å si at de ikke kjenner til de fleste av emnene som blir tatt opp kurset. Selv da kurset ble

, ble det bare tredagers undervisning.Dessuten skjer det ofte at praktiske opplysninger om selve kurset, som påmelding, kursdatoer osv., mangler eller blir offentliggjort ganske sent. Dette setter kursdeltakerne under stor press angående arbeidsforhold og familieliv.