Brystkreft overdiagnostiseres

Overdiagnostisering ved krefstscreening kan defineres som påvisning av svulster som ellers aldri ville ha blitt oppdaget i pasientens levetid. 

I 2004 skrev Per-Henrik Zahl og Jan Mæhlen i Tidsskriftet at mammografiscreening medførte massiv overdiagnostikk og overbehandling av brystkreft.  Studien ble kritisert både for den korte oppfølgingstiden på fem år og fordi den ikke tok hensyn til at økt bruk av hormoner mot plager i overgangsalderen kunne føre til mer brystkreft. I Tidsskriftet nr. 4/12 presenterer de en ny studie der kvinner er fulgt over 14 år. I samme periode har hormonbruken falt med 70 %.

Overbehandling

Ved årsskiftet 1995/96 ble det opprettet et offentlig program for mammografiscreening for kvinner i alderen 50-69 år i utvalgte fylker. Målsettingen var å redusere bryskreftdødeligheten med 30 %.

Antall brystkrefttilfeller i aldersgruppen  40-49 år har vært stabil i hele perioden, men insidensen steg med 50% i aldersgruppen 50-69 år umiddelbart etter screeningsstart. Det var ingen signifikant reduksjon for aldersgruppen 70-74 år.

-          Økningen kan dermed ikke forklares med hverken tidligdiagnostikk eller østrogenpreparater, og den må i stedet i all hovedsak skyldes overdiagnostikk. Dette betyr at det i Norge hvert år er ca 800 kvinner som får en unødig kreftdiagnose, ifølge Zahl og  Mæhlen. 

Mer til skade enn gagn?

I lederen Primum non nocere spør Mette Kalager om screening dermed  er mer til skade enn til gagn når de som er overdiagnostiserte, får skade kun fordi de har møtt til screening. De behandles unødig og utsettes for bivirkninger av behandlingen.

-          Gitt at vi påfører åtte kvinner en brystkreftdiagnose og forhindrer brystkreftdød hos én, ved å invitere 2 500 kvinner, da er det grunn til å være kritisk til mammografiscreening, skriver Kalager.