Når ringer du legen?

Eksisterer det systematiske forskjeller i måten folk i ulike sosiale lag stiller seg til det å søke profesjonell helsehjelp når de opplever ulike kroppslige plager? Det er spørsmålet Birgitte Klüwer-Trotter og Olaug S. Lian ved Institutt for samfunnsmedisin ved Universitetet i Tromsø både stiller og besvarer i sin studie, publisert i Tidsskriftet nr. 1/2012.

Lav utdanning - ringer oftere

De har gjort en analyse av intervjudata fra den norske delen av tverrsnittsundersøkelsen European Social Survey, der drøyt 1 400 menn og kvinner i alderen 25-75 år er intervjuet. Deltakerne ble blant annet spurt hvordan de stiller seg til å søke profesjonell legehjelp ved veldig sår hals, kraftig hodepine, alvorlige søvnproblemer eller ved sterke ryggsmerter.
Andelen som svarte at de ville søkt legehjelp sank med økt utdanning. Blant kvinnene varierte andelen som valgte lege ved de ulike symptomene i området 33-75 %, blant mennene i området 34-77 %. Kjønnsforskjeller var bare tydelig blant de med høyeste utdanningsnivå, der 13,8 % av mennene mot 8,3 % av kvinnene valgte lege ved alle fire symptomer. Helsetilstanden spilte også inn; andelen som valgte lege var høyere blant de med selvrapportert dårlig helse enn blant de med god helse.

Tydeligere forskjell mellom kvinner

Resultatene viste beskjedne forskjeller mellom kjønnene. Vi kan altså ikke hevde at menn har en vesentlig lavere terskel for hypotetisk legesøkning enn kvinner – eller omvendt. Det ser likevel ut til at det er en forskjell mellom menn og kvinner hva gjelder betydningen av henholdsvis utdanning og helse på sannsynligheten for å velge lege: blant kvinner varierte terskelen for å oppsøke lege i større grad med sosioøkonomisk posisjon enn det gjorde blant menn.
- Resultatene indikerer at normen “man bør helst klare seg selv” står sterkere blant de høyt enn blant de lavt utdannede kvinnene. Det er viktig å understreke at vi kun har sett på hypotetisk legesøkning, men vår tolkning er at disse mønstrene ikke er et uttrykk for individuelle holdninger, men for kulturelle normer og verdier. Resultatene sier altså noe om hvordan ulike sosiale lag i befolkningen oppfatter at de bør tenke og handle, og hva som i deres kultur regnes som sosialt akseptable i gitte situasjoner, skriver forfatterne.

Kommentarer

(0)
Denne artikkelen ble publisert for mer enn 12 måneder siden, og vi har derfor stengt for nye kommentarer.