Hva skal vi bruke auditoriene til?

Når en meget kompetent fagperson og 100 flinke studenter er samlet, er da en monolog med masse detaljer den ideelle undervisningsmetoden?

Det er

. Det finnes også

. I denne ukens utgave av Tidsskriftet skriver Jan Helge Halleraker om et tema jeg elsket å prate om på pauserommet mot slutten av studiet:

og hvor mye det kan være å hente på god fremføring og aktiv læring.Å bruke de samme detaljerte lysarkene som sist år, og snakke monotont og uavbrutt i 45 minutter, er den lettvinte løsningen for underviser.Men ærlig talt. Da vil jeg som student heller se en bedre underviser på datamaskinen på lesesalen, kanskje Dr. Najeeb fra YouTube, på det tidspunktet som passer meg best, med start og stopp etter behov og kollokviegruppen i nærheten for diskusjon.http://www.youtube.com/watch?v=puM5WCvOBdUNår stadig flere forelesninger fra verdensmestrene i undervisning dukker opp gratis tilgjengelig på Internett, hva skal vår generasjon undervisere bruke auditoriene til?Aktiv læring, skriver Halleraker. Det er jeg veldig enig i. Her er tre forslag:

1. Det studentene forklarer til hverandre, husker de. De husker nesten aldri det du sier. En løsning: hyppige avbrudd med konkrete spørsmål om det som nettopp er gjennomgått, der svaret skal gis til sidemannen på 20 sekunder.
2. Sørg for at det finnes en arena på nett der du kan kommunisere asynkront med studentene før og etter undervisningstimen, så strukturert at det ikke øker arbeidsbyrden din stort. Legg opp undervisningen etter diskusjonen med studentene der. Gå innom samme sted på nettet to ganger i uken frem til eksamen for å svare på spørsmål og moderere eventuell diskusjon videre.
3. Gi ved starten av semesteret tydelige forventninger til noen få, konkrete aktiviteter studentene skal gjøre før hver av dine timer. Mye innhold er forståelsens verste fiende: Bruk mye av timen til å repetere dette viktige stoffet, gjerne på en måte slik at studentene får vist noen av de andre i klassen at de har lært det.