Varierende fødselsomsorg i Norge

En serie undersøkelser av den norske fødselsomsorgen, publisert i siste utgave av Tidsskriftet viser at det er betydelige forskjeller i rutiner ved fødsler etter hvor i landet du befinner deg.

Dette gjelder bruk av antibiotika ved keisersnitt, bruk av håndgrep for å unngå rifter og tilbud om oppfølging ved fødsler utenfor sykehus. Det er også variasjoner i risikoen for dødsfall under fødsler ved små og store fødeavdelinger.

Mindre trygt ved mindre avdelinger

- Fødeavdelinger med mindre enn 1 000 fødsler per år hadde signifikant flere skader meldt til Helsetilsynet i forhold til fødselstall, skriver Lars Johansen ved Statens helsetilsyn og Pål Øian ved Kvinneklinikken, Universitetssykehuset Nord-Norge og Institutt for Klinisk Medisin, Universitetet i Tromsø i en først-på-nett-sak på Tidsskriftet.no.

De har gjennomgått saker hos Helsetilsynet for å avdekke grunner til alvorlige skader og dødsfall under fødsler. De fant blant annet i sine undersøkelser at 64 % av fødslene med tragisk utfall, som var meldt til Helsetilsynet, var ikke optimalt håndtert av helsepersonellet.

Uoversiktlig tilbud

Signe Egenberg ved Kvinneklinikken, Stavanger universitetssjukehus og medarbeidere har sett på fødselsomsorgen utenfor sykehus rundt i landet og funnet store geografisk betingede variasjoner.

- Organiseringen av den prehospitale fødselsomsorgen er uoversiktlig og lite enhetlig. Den vil dra fordeler av å bli mer enhetlig organisert og kunne yte likeverdige tjenester over hele landet. I 2008 manglet 79 % av landets kommuner en formalisert følgetjeneste, skriver de i Tidsskriftet.

Varierende retningslinjer

Det viser også å være betydelige forskjeller i hvilke retningslinjer helsepersonell skal forholde seg til når det gjelder bruk av antibiotika ved keisersnitt.

- De aller fleste fødeavdelingene har skriftlige retningslinjer for forebyggende bruk av antibiotika ved keisersnitt, men innholdet i retningslinjene varierer mye. Det var heller ikke alltid samsvar mellom retningslinjene og gjeldene norske anbefalinger, skriver Hanne-Merete Eriksen ved avdeling for infeksjonsovervåking, Norsk folkehelseinstitutt og medarbeidere.

- Det var også betydelig forskjeller i dosering – for klindamycin fra 300 mg til 1200 mg og for erytromycin fra 0,25 g til 2 g, presiserer de.

De mener det er behov for en avklaring av innholdet i de norske retningslinjene.

Usikker teknikk

- Det er også nødvendig med en faglig avklaring når det gjelder bruken av håndgrep for å unngå rifter under fødsler, skriver Atle Fretheim ved Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten og Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo og medarbeidere i Tidsskriftet.

De har sett på utbredelsen av støtteteknikker ved norske fødeavdelinger og konkluderer med at til tross for at slike teknikker ser ut til å ha blitt standard prosedyre, er det usikkert om de har den tilsiktede effekten.

- Det er fortsatt uklart om redusert forekomst av sfinkterruptur har sammenheng med mer bruk av støtteteknikker. De kan faktisk ikke utelukkes at de er mer til skade enn til gang, skriver de.

Kommentarer

(0)
Denne artikkelen ble publisert for mer enn 12 måneder siden, og vi har derfor stengt for nye kommentarer.