Økende bruk av voldtektsdopet GHB

GHB er en kroppsegen substans som tidligere ble brukt i behandlingen av depresjon og søvnmangel, men i 2000 ble det klassifisert som et narkotikum i en rekke land, inkludert Norge.

Stoffet kan gi en alkohollignende effekt, men er meget uforutsigbart og fører ofte til overdoser eller avhengighet.

I en oversiktsartikkel i Tidsskriftet påpeker Jørgen G. Bramness ved UiO og Siren Haugland ved Uni Helse, at til tross for kriminaliseringen er det en bekymringsfull økning i misbruken av GHB.

Voldtektsdop

- Stoffet benyttes stort sett i eksisterende rusmiljøer, men er også knyttet opp mot ravemiljøet. I tillegg er det et kjent voldtektsdop som bruker for å “spike” drinker med hensikt å gjøre offeret forsvarsløst, forklarer Bramness

Det er også nylig rapportert om inntak av den kjemiske forløperen GBL (gammabutyrolakton), som raskt omdannes til GHB i kroppen.

Flytende ecstasy

Den ikke-medisinske bruken av GHB kan spores tilbake til kroppsbyggermiljøene på 80-tallet på grunn av mulig anabol og sentralstimulerende virkning. Under 1990-årene dukket GHB opp på utelivsscene under det misvisende navnet flytende ecstasy.

Til tross for kriminaliseringen av GHB er etterspørselen og tilgjengeligheten økende. Nasjonalt folkehelseinstitutt rapporterer for eksempel om økende forekomst av GHB hos påvirkede bilførere. Kripos viser også til en økning i antall og volum av norske GHB-beslag fra 2007.

Manglende tiltak

Forebyggende tiltak er iverksatt i en rekke europeiske land. De innebærer stort sett spredning av informasjon blant ungdom og ansatte på utesteder. Et av formålene er å beskytte gjestene mot ufrivillig inntak, men ettersom det ikke er foretatt noen forskningsmessig vurdering av disse tiltakene er det uklart hvilken effekt de har hatt.

- I Norge er det enda ikke iverksatt systematiske tiltak for å forebygge bruk av GHB, men det er det definitivt behov for, sier Bramness