Taushetsplikt og e-læring

Emner: 
e-læring
pedagogikk
samarbeidslæring
taushetsplikt
Denne artikkelen ble skrevet for bloggen Tidsskriftet publiserte i tidsrommet 2010-2014. Der presenterte vi frittstående kommentarer.
Jeg trenger hjelp fra dere med et dilemma: Hvordan skal vi forholde oss til samarbeidslæring over nett i medisinen, der ferdighetene det er viktigst å lære, også er ferdighetene som ligger tettest opptil det taushetsbelagte? E-læringsteoretikere og forfattere av pedagogikkartikler snakker varmt om samarbeidslæring over nett: Jeg leser stadig suksesshistorier om digitale plenumsrom i universitetskurs der studenter deltar på tidspunktene og stedene som passer dem best i løpet av semesteret. Det pedagogiske potensialet ved å diskutere kliniske funn og kasuistikker på denne måten er åpenbart og fristende. Når studentene begynner å diskutere noe som nærmer seg pasienthistorier digitalt, tror jeg allikevel vi skal rope “Husk taushetsplikten” i kommentarfeltet. Jeg mener dette gjelder både i åpne og lukkede fora: Selv om slikt foregår inne på en lukket læringsplattform eller i en skjult Facebook-gruppe, er innhold som er digitalisert, bare to kommandoer unna åpent Internett: Kopier, lim inn. En e-læringsprofessor foreslo å starte den medisinske samarbeidslæringen med fagene som ikke har med pasienter å gjøre, og så være liberal med å dele funn etter samtykke fra pasienter. “Jeg ville selvfølgelig svart ja hvis jeg ble spurt om å dele et utslett.” “Det vil være etisk uforsvarlig ikke å bruke en metode som har så stort pedagogisk potensiale og kan gjøre de nyutdannede legene bedre til diagnostikk”, sier andre i samme miljø. Men er det så enkelt? For å sette det på spissen: Et hudutslett kan vise seg å være sekundær syfilis. Er vi sikre på at pasienten som sier ja til å dele, vil være like enig et halvt år etter? Er vi sikre på at aksept for å dele funn er pasientenes eget ønske, eller kan de føle seg presset av en person som de står i et avhengighetsforhold til? Jeg vil foreslå en grunnregel: Alle pasienthistorier som diskuteres skriftlig asynkront på nett, åpent eller lukket, på Facebook, blogg eller e-post, skal være fullstendig oppdiktede. Navn på en lege og en dato kan være mer enn nok til at kollegaen, nevøen eller ekskona identifiserer pasienten. Hva tenker dere om samarbeidslæring over nett i medisinske fag? Og hvor mye skal til for at noe er en kasuistikk: Er et EKG taushetsbelagt?

Kommentarer

(0)
Denne artikkelen ble publisert for mer enn 12 måneder siden, og vi har derfor stengt for nye kommentarer.