Tema: Global helse

Her er en oversikt over de første artiklene – fire kronikker og én leder.
 

Global helse - en utfordring for oss alle
- I samarbeid med redaksjonen i Tidsskriftet har vi koordinert arbeidet med en temaserie om globale helsespørsmål. Serien formidler kunnskap og trekker frem Norges rolle og innsats, skriver Harald Siem og medarbeidere på lederplass.

Artiklene vil belyse spørsmålene: Hva skjer egentlig innen global helse? Hva og hvor store er helseproblemene i den fattige verden? Hva er de viktigste intervensjoner mot sykdommene som tar millioner av unge liv hvert år? Hva er konsekvensen av at helse er en menneskerettighet? Kan vi tenke oss et regelverk som sikrer fattige mennesker et minimum av helsetjenester? Hvordan er samspillet mellom de ulike aktørene i den globale helsejungelen? Brukes våre midler på best mulig måte? Hvilke problemer har globale styringsmekanismer i forhold til statenes suverenitet?

Den globale helsearkitekturen – til nytte for alle?
Sikkerhet for helsen forutsetter samarbeid på tvers av landegrensene. Verdens helseorganisasjon ble etablert som redskap for å mestre grenseoverskridende helsetrusler, forhandle frem normer og skape et felles grunnlag for deling av informasjon, kunnskap og ressurser. Denne rollen utfordres i dag av et mangfold av aktører og initiativer. Helsetilstanden påvirkes også av en rekke mellomstatlige prosesser som ikke blir styrt av helsemyndighetene, skriver Sigrun Møgedal og medarbeidere.

Gode helsetjenester forutsetter et fungerende helsesystem
Arbeidet med FNs tusenårsmål har over det siste tiåret utløst en rekke globale helseinitiativer for å frembringe enkle og målrettede tiltak mot sykdommene som utgjør den største byrden for fattige land. Initiativene har vist at det er mulig å mønstre store ressurser til helsearbeid.  Men resultatene svarer ikke til forventningene. Mange får ikke glede av effektive helsetiltak fordi helsesystemet som skal levere dem svikter, skriver Inger B. Scheel og medarbeidere.

Prioritering i global helse
Når ressursene er begrenset, må man prioritere. Hvilke tiltak som bør prioriteres, avhenger bl.a. av helsegevinst, prognosetap, helseulikhet og kostnad. Disse faktorene må veies opp mot hverandre. Det finnes en rekke metoder som kan bidra til bedre global fordeling av helsetjenester. I en kronikk beskriver Kristine Bærøe og medarbeidere kriterier for prioritering av helsearbeidet globalt og prioriteringsdilemmaer. 

Klimaendringer – vår tids største helsetrussel
Klimaendringene utgjør en alvorlig helsetrussel. Det er fortsatt mulig å redusere skadene på liv og helse dersom verdenssamfunnet samler seg om effektive tiltak slik at CO2-utslippene reduseres raskt og betydelig. Mange av tiltakene vil være helsefremmende for den enkelte, som å velge sykkel og grønnsaker fremfor bil og kjøtt. Nødvendige klimatiltak vil derfor oppfylle både miljø- og helsemål. Helseaspektet bør tillegges større vekt når nasjonal og internasjonal politikk for å bekjempe klimaendringer skal begrunnes, utformes og gjennomføres, skriver Gunnar Kvåle og medarbeidere.

En oversikt over alle artiklene vil oppdateres på temasiden om global helse.
Tema: Global helse

Kommentarer

(0)
Denne artikkelen ble publisert for mer enn 12 måneder siden, og vi har derfor stengt for nye kommentarer.