Er all kunnskap nyttig?

Det påstås at følgende annonse i sin tid sto på trykk i Hamar Arbeiderblad: ”Leksikon selges billig da min kone vet alt”. Kampen om definisjonsmakt føres med ulike midler avhengig av hva som gir troverdighet og status. Selv forankrer jeg meg i et vitenskapsbasert verdensbilde der nysgjerrighet og erkjennelse av egen uvitenhet er bærebjelkene. Bare ved å undersøke verden kan vi forbedre den. Forskning skal stille presise spørsmål av betydning for vår eksistens, utvikle metoder tilpasset formålet, og presentere resultatene på en måte som inviterer til motforestillinger og nye spørsmål.Både som lege og nyhetskonsument utsettes jeg stadig oftere for det jeg opplever som meningsløs, upresis og forutinntatt forskning og ikke minst forskningsformidling – og da holder jeg direkte juks og korrupsjon utenom. Moderne datateknologi har gjort det enkelt å samle enorme mengder informasjon, kjøre dataregistre mot hverandre og postulere årsakssammenhenger i et tempo som langt overgår hjernens kapasitet til å tenke klokt om det den blir servert. Deretter finner en forenklet og sensasjonell versjon av forskningsresultatene vegen til avisforsider og nyhetskanaler som slåss om oppmerksomheten.Her er toeksempler, tilfeldig valgt av mange mulige, på forskningsresultater som har fått oppmerksomhet i media uten at jeg er i stand til å se at verden er tilført ny kunnskap, inspirasjon eller erkjennelse.I vår kom nyheten – i beste sendetid på NRK Dagsrevyen– om at sykepleiere i turnusordninger som medfører nattarbeid har problemer med søvn. Mer enn 2000 sykepleiere er spurt om hvordan det er å jobbe skift. Ikke overraskende synes mange at det er slit. ”Nesten halvparten blir syke” er NRKs overskrift, basert på at 44 % av de spurte oppgir at de sover dårlig. Samtidig kan vi lese i en ny statlig finansiert og autorisert forskningsrapport at ”omkring en tredjedel av befolkningen lider av søvnvansker”, og at tilstanden utgjør en betydelig folkehelseutfordring fordi ”omkring 85 % forblir ubehandlet”. Nyere forskning sier med andre ord at 44 % av sykepleiere i døgnskiftsjobb sover dårlig, mens 33 % av alle i Norge sover dårlig. Var det noen som trodde at man ikke sover litt dårligere enn gjennomsnittet med nattarbeid eller stressende vaktordninger? Hvis ikke sykepleiere i full jobb på døgnbaserte institusjoner skal arbeide om nettene, hvem skal da ta vare på pasientene? Og hvis det er slik at en tredjedel av oss sover så dårlig at vi burde hatt behandling uansett, er det ikke da litt overilet å konkludere om årsaken til sykepleiernes dårlige søvn på bakgrunn av deres selvrapporterte problemer?  Kan vi lære noe av dette, eller er vi statister i en (for all del legitim!) kamp om bedre lønn og arbeidsbetingelser for skiftarbeidende sykepleiere, der vitenskapeliggjøring av det selvsagte er et taktisk grep?17.mars i år publiserte Folkehelseinstituttet en ny studie om angst og depresjon hos gravide. Basert på informasjon fra over 50 000 gravide kvinner inkludert i Den norske mor og barn-undersøkelsen identifiserte forskerne 37 risikofaktorer for angst og depresjon i graviditeten. Blant de viktigste var lav tilfredshet med parforholdet, mistrivsel på jobb, fysisk sykdom og alkoholproblemer. ”Parforholdet gjør gravide deprimerte” skrev NRK på sine nettsider. Kunne det alternativt forholde seg slik at engstelig anlagte, depressive kvinner har dårligere forutsetninger for å skape et godt parforhold og er mer misfornøyde med det meste uansett?Mange som må jobbe om nettene sover dårlig. Ulykkelige gravide blir ulykkelige. Dagens fremmedord er tautologi. Tautologi er et utsagn som med logisk nødvendighet er sant. Det betyr at tautologier ikke har noe empirisk innhold og ikke kan forklare noe fenomen i naturen fordi deres sannhetsgehalt kan begrunnes rent formelt, uten referanse til verden .------------------------Vi oppfordrere deg til å benytte fullt navn i kommentarfeltet.