Turnustjenestens historie

Historiker og statsstipendiat Per Haave har skrevet en artikkel om turnustjenestens historie i Tidsskriftet. I artikkelen Turnustjeneste og spesialistutdanning – en nervøs romanse forteller han den 20 år lange historien som involverer mange dragkamper, sterke diskusjoner og endelige kompromisser. Til slutt ble Universitetet i Oslo, Legeforeningen, Helsedirektoratet og enkeltpersoner med påvirkningskraft enige.

Kortere studie
Det startet med at daværende helsedirektør Karl Evang – i eksil under den annen verdenskrig – begynte å legge planer for velferdsstatens helsevesen. I 1948 foreslo en bredt sammensatt komité ved Universitetet i Oslo å forkorte studietiden med ett år, fra 7-7,5 år til 6-6,5 år, samt å avlaste studiet ved å innføre obligatorisk turnustjeneste på halvannet år.

Stridens kjerne
Forslaget ble vedtatt i Stortinget i 1950, og etter planen skulle den obligatoriske turnustjenesten bestå av halvannet års tjeneste - et halvt år i henholdsvis kirurgisk og indremedisinsk sykehusavdeling, og et halvt år hos distriktslege som også drev privat praksis.

Men Legeforeningen hadde allerede innført en nærmest tilsvarende tjeneste for kommende spesialister, der kravet var ett år med allmennpraksis. Dette ble stridens kjerne.

Ga etter for press
På Legeforeningens landsmøte og landsstyremøte i 1953 gikk diskusjonen høylytt. Alternative forslag ble fremmet, men forkastet, og foreningen ga motvillig etter for et opplevd press. Halvannet års turnustjeneste med et halvt år i allmennpraksis ble vedtatt. Vedtaket hadde imidlertid en tilføyelse: turnus i distrikt skulle kun utføres hos distriktslege som sentralstyret hadde godkjent for oppgaven.

Innført i to trinn
Etter et regjeringsvedtak 23. april 1954 ble turnustjenesten innført i to trinn – sykehustjeneste fra sommeren 1954 og distriktstjeneste fra sommeren 1955. Studietiden ble forkortet fra 7-7,5 år til 6-6,5 år. Turnuskomiteen som skulle overvåke ordningen ble etablert i 1955, med Axel Strøm som leder.

I 1965 ble siste rest av kravet i spesialistreglene om ett års allmennpraksis fjernet. I stedet ble turnustjeneste et vilkår for spesialistgodkjenning.

Fremtidens turnustjeneste
- Det er i dag usikkert hva som vil skje med turnustjenesten, og hva som eventuelt vil erstatte den. Det er imidlertid signalisert både fra helsemyndigheters og Legeforeningens side at legeautorisasjon bør gis etter avlagt medisinsk embetseksamen og før en obligatorisk tjeneste. Mens turnustjenesten opprinnelig skulle forberede nokså teoretisk skolerte medisinere på en praktisk legegjerning, vil turnustjenesten bli avløst av en ordning som skal markere starten på legenes videre kvalifiseringsløp. For leger flest vil det bety spesialisering. I så fall vil en slik ordning i prinsipp innebære en gjenreisning av Legeforeningens krav om en forberedende spesialistutdanning, skriver Per Haave.